|
Reproduced by
2L with kind permission from: CD-recensies 11-11-04
www.2L.no of www.2L.MusicOnline.no [norsk oversettelse: Ronald Rietman] I året 2002 kom det Norske bandet Flukt med sin første CD «Spill». Etterfølgeren «druffiacc®» kommer fra musikkapoteket til det norske selskapet 2L. Det er ikke så velkjent her i landet, men i de siste årene sendte dette selskapet under den besjelende ledelsen av Morten Lindberg allerede noen utmerket CD-verk til markedet (Sturla|Andreas; Over Stok en Steen; Trio Hardanger; Vintermåne). Som ved alle 2Ls utgaver er også formgivningen til omslaget til denne FLUKT CD-en påfallende. Artistisk og informativ. 2Ls utgangspunktet: «free from the strains of genre». Derfor ingen musikk for purister, men for folk som ikke avskyr det grenseoverskridende musikkeventyret. Og trio-en avskyr ikke eventyret. Sammensetningen deres har forendret seg siden den første CD-en. Bassisten Sondre Meisford har forlatt gruppa. Heller ikke noen (gjeste)bidrag fra sangerinne Heidi Skjerve eller harmoniumspilleren Erlend Skomsvoll. Den til meg ukjente trommeslageren Håvard Sterten er kommet. Trommeslager er kansje et litt altfor dagligdags uttrykk for denne mesterlige perkussionisten. Sturla Eide (fele, Hardangerfele) og Øivind Farmen (trekkspill) er blitt. Underlig tittel: drufiacc®. Høres ut som en ekte medisin. Og på en viss måte er denne CD-en også en medisin: mot motløshet, velforstått. Og advarselen på omslaget at denne medisinen kan ha en vanedannende virkning er ikke overdreven i det hele tatt. Drufiacc® er en forkortning av DRUms-FIddle-ACCordeon. Deres musikk er en ekstrakt blues-rytmer blandet med norske melodier og et snev av klassisk musikk. En blanding som i teori er litt underlig, men som gir en rekke høydepunkter på CD-en. CD-en inneholder noen varianter av tradisjonell norsk musikk. Derved er den musikalske opfatningen til Flukt bokstavelig talt grenseløs. En verdig vals (Hodalsbrua) utvikler seg in den trykkende andre delen til en lodrett blues, hvor man innbiller seg å være i sumpene i Louisiana istedenfor i Norge. De samme amerikanske aksenter finner man i nummeret «Oksenes dans», hvilkens inspirasjonskilde jeg vil ikke holde deg unna: "Imagine a scene from dusk till dawn. The dark venue is crowded with men marked by years of neglected personal hygiene, in a battle ramming their beer-swollen tummies at each other with guttural force as the band strikes up. Last man standing is the winner of the game!" Sakral bryllupsmusikk (Bryllupsgården), der Øivinds Farmens trekkspill høres ut som et pumpende orgel, er blandet med dancehall-musikk; «Sjåttis» er en sjåttis, der det finner sted et ildfull møte mellom sigøynermusikk og Skandinavisk musikk. Det er bare et par eksempler av hvor fritt dette ensemblet spiller. Av og til uhørt energetisk, rytmisk og temperamentsfull ved de drivende trommene til Håvard Sterten. Men Flukt har også en veloverveid, følsom side. Vuggevisen «Vegards vuggevise» og intro-en til «Flaten II» viser den klassiske bakgrunnen til trekkspilleren Øivind Farmen. Intens, original musikk, der klassiske, tradisjonelle og blues-elementer er sammenblandet på dyktig vis av tre store musikanter. Anbefales absolutt!
Anmeldt av Paul van de
Wiel |
||||||
