NRK

Kulturnytt 4. mai 2007: Arne Nordheims elektroniske verk Colorazione fra 1968 har fått nytt liv på en plate fra Cikada Duo og elektronikkbestyrer Åke Parmerud. Vår anmelder Nina Krohn fikk seg et aldri så lite elektrosjokk med denne platen.

Elektrosjokk absolutt ...men nå skal jeg ikke overdrive ... jeg datt ikke AV stolen eller fikk varige fysiske mén. Sjokket (mye morsommere ord enn overraskelsen, ikke sant) går mest på at el-verk fra det rabulistiske 60-tallet faktisk fortsatt fungerer. Ja mer enn det, for når jeg sammenligner med Nordheimsounden fra den gang da er lydbildet nå dypere, mer lagdelt, mer klangfullt. Dessuten er den AKUSTISKE instrumentsiden mye tydeligere.

Bjørn Rabbens kreative arbeid på et kobbel av slagverkinstrumenter er lett å følge - fra highhat til skarptromme, fra xylophon til trestikker og triangler. Kenneth Karlssons synth - i seg selv et elektronisk instrument - illudere alt fra obo til orgel. Legg så til et lærerikt og morsomt skrevet teksthefte av den samme Karlsson, hvor vi faktisk kan forstå Nordheims hovedidé: Det musikerne spiller, blir spilt inn digitalt umiddelbart og sendt tilbake i rommet etter 15 sek. (Så lenge varer korttidsminne iflg Nordheim). Musikerne blir tvunget til å respondere på sin egen musikk.

Fem Kryptofonier - da med den fantastiske sopranen Elisabeth Holmertz på gammelgresk, da om skyer, sjø, storm og havguden Poseidon. Dette er for meg naturromantikeren Nordheim som gir oss sitt elektroniske bilde av virkeligheten, eller for å si det med naturalisten Emile Zola - "Kunst er et stykke sannhet sett gjennom et temperament".

Og helt til slutt på platen får vi Nordheims enkle sang til Wergelands tekst: Den første sommerfugl. For han kan tegne en hånd, også, Nordheimen - ikke bare male abstrakte elektroniske landskaper. SJOKKERENDE fin plate er å ta for hardt i - FIN plate!

Nina Krohn, NRK P2