MORGENBLADET

Den audiofile er musikklivets mest perverterte skapning. Han – for den audiofile er alltid mann – hører på mongolsk strupesang og orgelmusikk for å høre hvordan en basslyd kan høres ut. Det handler om lyden, og kun om lyden. Selve musikken raker ham ikke. Han lytter på et hjemmesnekret anlegg, hvor høyttalerkasser er konstruert og plassert med millimeterpresisjon, og nåde den lytter som er for stor til å sitte i lydens godstol, som er for lang til å treffe lydens skjæringspunkt – han må bare synke sammen og risikere å ødelegge ryggen for å få ørene i eksakt riktig høyde. Den audiofile fletter sine kabler, og hvis hans pølsetykke fingrer ikke klarer det, stjeler han fra familiens feriekasse og betaler tusenvis av kroner per meter kabel. Selvfølgelig kommer pluggene i tillegg til prisen.

Rå velsignelse. I mp3-alderen må det være vanskelig å være audiofil, for hvilke selskaper gidder å investere flere millioner kroner i innspillingsutstyret når Bach, Beethoven, Brahms eller Busoni likevel spilles av på laptopens innebygde høyttalere? Vel, 2L gidder, og du verden hvilken velsignelse for oss som elsker musikk. Faktisk er deres utgivelser så rå at selv den beskjedne musikkelskeren kan begynne å sikle etter nye øretelefoner, høyttalere, koaksialkabler, woofere og nettstøyfiltere.
Etter at lydproduksjonsselskapet bak 2L, Lindberg Lyd, startet eget plateselskap i 2001, er 2L blitt synonymt med et sjeldent klart og balansert lydbilde som på et godt anlegg kan løfte den hjemmeavspilte musikken til et ukjent nivå. 2L er på kort tid blitt en viktig aktør i norsk musikkliv.
De fanger opp artister og komponister i sjiktet under de allerede mest kjente og etablerte, slik som fiolinistene Kolbjørn Holthe og Annar Follesø, klarinettisten Björn Nyman, trombonisten PK Svensen og pianisten Christian Hadland.
2L gir også ny aktualitet til litt glemte musikere som Jens Harald Bratlie og Frøydis Ree Wekre, som også er pedagoger på Norges Musikkhøgskole. Hva gjelder komponister kan man merke mindre kjente navn som de tre Sigurd-ene Lie, Islandsmoen og Berge, for ikke å nevne Trygve Madsen og Wolfgang Plagge. Den sistnevnte er ikke bare til en viss grad blitt fast produsent, men hans nærvær på selskapets repertoarliste er nær på masete, noe som også kan sies om Madsen.

Suverent og konstant.Til tross for mindre kjente navn er det langt mellom de kunstneriske bomskuddene, hvis det overhodet er noen. Overraskelsene er heller vanlige, samtidig som kun noen få utgivelser kan konkurrere musikalsk på samme internasjonale nivå som 2L konstant presterer med sin lyd.
Noen høydepunkt blant de omtrent 40 utgivelsene som likevel er verd å nevne er Mozart-platen med Marianne Thorsen (anmeldt i Morgenbladet 17. november), Bartók med Follesø, Nyman og Hadland, juleplaten med Grex Vocalis og Madsens preludier og fuger med Jens Harald Bratlie.
Her er likevel ikke tiden for kulturpolitisk berømmelse, selv om det er vel på sin plass, men denne artikkelen/kritikken er faktisk noe så uvanlig som en panegyrisk eloge til 2Ls konstante og suverene arbeid med lyd. Med sine viktige utgivelser viser 2L musikken fra sin beste side, og de viser at god lyd ikke bare angår den audiofile. 2L lar detaljer i partituret tale med egne stemmer og er så nær man kan komme å gi lytteren en autentisk romfølelse. Morgenbladet passer også på å ta hatten av for Øystein Fevang, Knut Nystedt, Ensemble 96 og Bærum Vokalensemble for den oppsiktsvekkende nominasjonen. Av norske artister er det kun Leif Ove Andsnes og Truls Mørk som er blitt nominert tidligere.

AKTUELL PLATE
Knut Nystedt
Immortal Nystedt
Ensemble 96, Bærum Vokalensemble. Dirigent: Øystein Fevang.
2L