|
I mange hundre år har mørke vinterdager og lyse
sommernetter fått prege norske folkekunstneres mange uttrykksmåter. Troll og
naturmystikk skapes der fantasien tolker lys og mørke. Det er derfor bare
naturlig at lyset spiller en så avgjørende rolle hos malere og musikere her
i landet – et lysspill som har gitt den norske folkekunsten en sentral plass
i europeisk sammenheng.
En intens mørk glød preger musikken på denne CD'en – konsentrert og tett
formidlet av to eminente kunstnere. Den sterke og poetiske nerven fra
folkemusikkarven er her koblet med djerv og intelligent flerstemmighet som
forteller oss om kraften i en levende tradisjon.
Slåtteomtaler
1.
Bråtåseterhallingen
etter Redvald Fjellhammer (1915-1990), Sør-Fron
Redvald forteller på et
opptak om denne leiken at: ”Spelemannen Torje Kvitro skull’ på dansespelling
på Nårbu, også va’ det slik at ´n hadde glømt åv ein halling han hadde tenkt
seg å spelle. På vægen måtte ´n gå forbi Bråtåsetra, og da fekk ´n sjå eit
stygt huggu som stakk fram utur fjosgluggen og som tralla denne hallingen.
Torje sto der ei stond, slik at n’ hugsa leiken att, og jo længer vekk ´n
gjekk, jo høgare tralla det. Da ´n skull’ hemmatt va’n hugga te’ å sjå innom
att for å sjå om det va’ vanleg kristne folk som hadde tralla åt ’om. Der
såg n’ itte nå’n, men ved gluggen såg ´n eit brent fotbladslag, og eit
hesthovslag ved sia tå, og da visste n’ kem som hadde tralla åt ’om – det va’
Styggen sjøl.”
2.
Gåmmålkøllin
springleik etter Jon Stulen (1869-1927), Ringebu
Springleik etter Gåmmål-Sætrin (1812-1890), Skåbu
Gåmmålkøllin lærte Helene
av bestefaren sin, Pål Høye (1912-1997), som i sin tid var leder for Ringebu
spelemannslag. Leiken finnes i varianter i hele Gudbrandsdalen, og også i
andre distrikt. På Sør-Fron er den bl.a. kjent under navnet ”Stortuspen”.
Navnet Gåmmålkøllin viser til spelemannen Jehans Korstad fra Sør-Fron, som
senere bosatte seg på Kollen i Ringebu. Korstad levde på 1700-tallet. Leiken
gikk videre gjennom spelemennene Ola Holte, Jon Stulen (1869-1927) og Ola
Rønningen (1899-1997), hvor sistnevnte lærte den videre til flere spelemenn,
deriblant Helenes bestefar. Vi fletter inn en annen variant av leiken, som
er fra Skåbu, en springleik som Torger Iverstuen (1880-1974) skreiv ned
etter mora si, Embjørg. Hun var god til å tralle, og hadde hørt
Gåmmål-Sætrin (1812-ca 1890) spille. Han het egentlig Ola Olsen Kampesæter
og var den eldste spelemannen vi i dag vet noe om fra Skåbu.
3.
Haugjebrura
marsj av Mari Eggen
Marsjen er tilegna Helene
og Einar Haugstad da de gifta seg i Ringebu stavkirke i 1994. Marsjen går i
E-dur som gir en lys klang – og brura lyste sterkere enn sola den dagen!
4.
Einarsvollgråen vals (trad.)
Det finnes flere historier
om navnet og opphavet til denne leiken. Den var en av yndlingsleikene til
Mari’s bestemor, Åslaug Eggen, og hun ba alltid om å få høre den når fela
var med på besøk hos henne. Hun bodde på Dovre i sine ungdomsår, og hørte
spelemannen Pål Angard spille valsen. Om leiken fortalte hun at det var en
grå hest som først ble var musikken som kom fra et underjordisk vesen, inni
fjøset på Einarsvollen.
5.
Gammelsteinomen
springleik lært av Hans W. Brimi.
Denne leiken går på
Tjorhælstille (g-strengen er stemt ned til d). Mari lærte leiken under et
besøk på Brimisetra ved Tesse. Mari spiller solo.
6.
Geitleiken på Galde
halling etter Erling Kjøk (1913-1999)
Leiken spilles på et felestilles som kalles
solungstille og har klunking som kan forestille
geitebjeller. Galde ligger i Bøverdalen. Erling Kjøk hørte Jo Grovdalen hulle denne leiken, og andre hulle deler av denne.
Trolig er leiken rester av en større slått. En variant av leiken er kjent
som blant annet Fanitullen i hardingefeleområder. Helene har lært slåtten
etter nedtegning og spiller den solo.
7.
Lerka springleik
av Helene Høye
Det kan være en stor
opplevelse å lytte til ei sangglad lerke. Helene har tilegna leiken til
døtrene sine som heter Maria og Hanna, og som er litt lerkeaktige når
humøret er godt og talestrømmen stor.
8.
Originalen vals
av Ola Rønningen (1899-1997), Fåvang
Dette synes vi er den
vakreste valsen fra Ringebu. Helene fikk den på noter av Ola Rønningen i
1983. Ola har komponert flere gode leiker. Denne liker vi best.
9.
Bukkehalling
lært av Erik Bjørke (1965-)
Dette er opprinnelig en
bukkehornleik som Erik har tilegna seg fra opptak av Kristian P. Åsmundstad
(1885-1976) fra Kvikne i Nord-Fron. Kristian var en av de største kildene
for vokal folkemusikk her i landet. Åsmundstad lærte leiken av Anders
Massingjordet fra Kvikne, som trakterte bukkehornet, og som også var en
habil sanger.
10.
Ola Laingen
springleik lært av Hans W. Brimi (1917-1998), Lom
En mollstemt og litt
vemodig leik som minner oss om den lune og inderlige væremåten til Hans.
11.
Marsj til grøden
av Helene Høye
Da Mari gifta seg med Rolf
J. Feragen i 1996, gikk hun til alters etter denne marsjen. Marsjen er en
hyllest til brura, fruktbarhet og grøde. (Arr: Sven Nyhus)
12.
Bånsull til Elise
av Mari Eggen
Elise er Maris datter,
født i 1998. En bånsull til trøst både for mor og barn under søvnløse
netter……
13.
Måndagsmårråvals
av Mari Eggen
Etter ei kappleikshelg
surrer det mange toner og inntrykk rundt i hodet, og spillelysta er som
regel på topp. Denne valsen er et sammensurium som trilla ut gjennom
fingrene en slik mandags morgen.
14.
Springleik
etter Jon Stulen (1869-1927)
Dette er en lystig
danseslått! Den har partier hvor en må klatre litt på gripbrettet. Kanskje
ikke så rart at den er etter Jon Stulen fra Ringebu, som var skolert musiker
og beherska klassisk spilleteknikk, samtidig som han var tradisjonsspelemann.
15.
På hæl’n
halling av Helene Høye
Denne hallingen er tilegna
Sør-Fron spelemannslag, hvor vi begge var aktive i flere år. Den er
inspirert av stemninga under gilde øvinger på forsamlingshuset Øvertun,
kappleiker og festivaler som vi deltok på sammen med dette laget.
16.
Kong Oscars vals
etter Hjalmar Fjellhammer (1922-), Sør-Fron
Vi har lært leiken av Erik
Bjørke (1965-) som har spilt mye sammen med Hjalmar, og har lært seg det
meste av slåtte-repertoaret hans. Navnet kan ha blitt tillagt valsen i
forbindelse med at Kong Oscar II (1829-1907), norsk-svensk konge fram til
1905, ble krona i Trondheim i 1873 og hadde kroningsferd gjennom
Gudbrandsdalen.
17.
Moster Marit
Marsj av Helene Høye
Alle skulle hatt ei Moster
Marit: En oppriktig person med stor omsorg for tantebarna sine. Leiken lagde
Helene til sin moster Marit Graff Hagen da hun fylte femti år.
Arrangement
Sven Nyhus har arrangert Marsj til Grøden og Moster Marit, og
Einarsvollgråen i samarbeid med Mari og Helene. Mari har arrangert
Måndagsmårråvals og Haugjebrura. Helene har arrangert
Originalen, Ola Laingen og På hæl¹n. Øvrige arrangement er
utarbeidet av Mari og Helene i fellesskap.
GLØD – folkemusikk i tradisjon og
nyskaping med Mari Eggen og Helene Høye
Å føle glød er noe vi søker etter i samspillet vårt og i slåttemusikken.
Mange spelemenn kan fortelle om stunder der det å høre andre, eller selv
spille en leik, gir fornyet kraft og energi. Slike stunder har vi hatt
sammen, og vi ønsker også å dele dette med flere. De gamle slåttene har en
spesiell drivkraft i seg, og de inspirerer oss til å komponere nye melodier
i tradisjonell stil. Arrangementene er laget ut i fra en tanke om at de skal
kle leikene, og også få fram nye klangfarger i musikken.
Vi håper denne innspillinga kan være en god fortsettelse av vår forrige CD
”Sprell levande” som kom ut i 1993.
Mari Eggen og Helene Høye
Om utøverne
Vi, (f. 1967) og
(f. 1968) har røttene våre fra
henholdsvis Espedalen og Ringebu. Med en far og en bestefar som trakterte
felene, ble det naturlig for oss å begynne å spille. Da vi ble venninner i
midten av tenårene var fela og folkemusikken alltid kjernen i det vi gjorde
og snakket om. Vi har begge hatt bred aktivitet i folkemusikkmiljøet, på
kappleiker og i konsertsammenheng. Mari har bl.a. vunnet Landskappleiken to
ganger, og vi var lenge aktive i Sør-Fron spelemannslag. I
folkemusikkmiljøet har vi vært heldige og blitt kjent med mange spelemenn
som har delt kunnskapene sine med oss. Ved siden av utøvende virksomhet
underviser Mari i dag ved musikkskolen på Røros, Helene er psykolog og
studerer ved Spelemanns- og kvedarskulen på Ole Bull Akademiet, med Knut
Kjøk fra Garmo i Lom som hovedlæremester.
Takk til:
Sven Nyhus for hjelp med arrangering og innstudering av musikken
Alle læremestre og spelevenner for inspirasjon og glød
James Skutdal for innsiktsfulle
oversettelser
Familiene våre, og spesielt barna våre, for stor forståelse og tålmodighet
under prosjektet
Lindberg Lyd AS for profesjonelt og veldig hyggelig samarbeid
Og til alle som har
støttet oss økonomisk:
Bergstaden Trelast AS
Brekken Spell og danselag
Gausdal kommune
Glåmos Spellmannslag
Horten Hus AS
Ringebu historielag
Ringebu spelemannslag
Rørosbanken
Sparebank 1 Gudbrandsdal
Strand Fjellstue
Sør-Fron spel –og danselag
Venabu Fjellhotell
Utgivelsen er også
støttet av:
Fond for lyd og bilde
Fond for utøvende kunstnere
Rådet for folkemusikk og folkedans
Innspilt i Lommedalen kirke
18.20. oktober 2002 av Lindberg Lyd AS
Produsent: Jørn Simenstad
Tekniker: Hans Peter L'Orange
Redigering: Jørn Simenstad
Grafisk design: Morten Lindberg
Forside: STScI-2002-11 "Cone Nebula" / NGC 2264, ACS Full Field Image Camera;
Hubble Space Telecope
Foto: Joakim Hammerlin
Tegning/mønster :Ola Lillevik
Tekst: Mari Eggen / Helene Høye / 2L
Oversettelse: James Skurdal
NOMPP0302001
2L er et eksklusivt varemerke for Lindberg Lyd AS 20©03
2L distribueres av Musikkoperatørene AS, Oslo
og nettbutikken www.2L.no
kjøp CD'en på
www.2L.MusikkOnline.no
GLOW
For centuries, Norway's dark winter days and luminous summer nights have
inspired the diverse forms of creativity of its folk artists. Troll lore and
nature mysticism spring from the interplay of light and darkness on the
fertile imagination, and light in its many manifestations has always been a
central element of Norwegian painting and music. It is this recurring play
of light that has ensured Norwegian folk art its unique position in a larger
European context.
An intense dark glow permeates the music presented on this CD by two
distinguished artists. In their tightly arranged renderings the vigor and
poetic feeling of the folk music tradition is fused with a bold and skillful
use of polyphonic texture, bearing witness to the power inherent in a living
tradition.
About the dance tunes
1.
Bråtåseterhallingen from the playing of Redvald
Fjellhammer (1915-1990) of Sør-Fron
During a recorded interview Redvald told the following
story about this tune: “A fiddler named Torje Kvitro, on his way to a dance
at Nårbu, couldn’t remember a halling he wanted to play. The route took him
past Bråtåsetra, and there he saw a hideous-looking head sticking out of a
tiny barn window and trolling the very same tune. Torje stood listening long
enough to recall the melody, and the further he was from the singing, the
louder it sounded. On his way home he decided to stop at the farm, curious
to know if the singing he had heard had come from regular farm folk. There
was no one in sight, but next to the window he found a charred footprint,
and alongside it the print of a horse’s hoof. Now he knew who had trolled
the tune—yes, the Devil himself.”
2.
Gåmmålkøllin springleik from the playing of Jon
Stulen (1869-1927) of Ringebu / Springleik from the playing of
“Gåmmål-Sætrin” (1812-ca 1890) of Skåbu
Helene learned “Gåmmålkøllin” from her grandfather, Pål
Høye (1912-1997), who had been director of Ringebu Spelemannslag at one
time. Variations of this tune can be found throughout Gudbrandsdalen, and in
other districts as well. “Stortuspen” is one of the titles it goes by in
Sør-Fron. The name “Gåmmålkøllin” [nick-name] refers to Jehans Korstad, a fiddler from
Sør-Fron, who later resided at Kollen in Ringebu. Korstad lived during the
1700s. This dance tune was played by Ola Holte, then Jon Stulen (1869-1927),
and finally Ola Rønningen (1899-1997), who taught it to others, among them
Helene’s grandfather. We have woven in a variation of the tune from Skåbu, a
springleik that Torger Iverstuen (1880-1974) wrote down from the singing of
his mother Embjørg. She was good at humming dance tunes, and she had heard
“Gåmmål-Sætrin” play. His real name was Ola Olsen Kampesæter, and he is the
earliest fiddler from Skåbu we know anything about.
3.
Haugjebrura bridal march by Mari Eggen
This bridal march was composed for Helene and Einar
Haugstad on the occasion of their wedding in the Ringebu Stave Church in
1994. The march is in the key of E major, giving it a bright sound—and on
that day the bride shone brighter than the sun!
["Haugjebrura" comes from
the name of the farm Hauge that has been in Helene's family for many many
years. Haugjebruri mean the bride from Hauge, or the woman who is "the boss"
at the farm Hauge !!]
4.
Einarvollgråen waltz (traditional)
There are several stories regarding the name of this tune
and its origin. It was a favorite of Mari’s grandmother, Åslaug Eggen, and
she always asked to hear the waltz when the fiddle was along on a visit. She
had lived in Dovre as a girl and had heard it played by fiddler Pål Angard.
When talking about the tune she would say that it was a grey horse that had
first been spooked by music of the hillfolk coming from inside the cow barn
at Einarsvollen.
5. Gammelsteinomen springleik learned from Hans W. Brimi
This dance tune is played in what is called “Tjorhæl”
tuning (the G string lowered to D). Mari learned it during a visit to
Brimisetra at Tesse.
6.
Geitleiken på Galde halling from the playing of
Erling Kjøk (1913-1999)
This piece is played in Solør tuning and uses plucked strings to represent goat bells. Galde is located in
Bøverdalen. Erling Kjøk heard Jo Grovdalen sing this melody, and parts of it
sung by others. It appears to be a fragment of a longer tune. In regions
where the Hardanger fiddle predominates, one variation goes by several
titles, among them “Fanitullen.” Helene learned the rendition heard on this
recording from a transcription and performs it solo.
[Geit = goat / Leik = tune
or melody]
7. Lerka springleik by Helene Høye
It can be an exhilarating experience listening to the
spirited song of a lark. Helene has dedicated this tune to her daughters
Maria and Hanna, who are a bit like larks themselves when they are in a
cheerful mood and words flow in torrents.
8.
Originalen waltz by Ola Rønningen (1899-1997) of
Fåvang
We think this is the prettiest waltz to come from Ringebu.
Helene learned it in 1983 from a written transcription of Ola Rønningen, who
composed a number of fine dance tunes. This is our favorite.
9.
Bukkehalling learned from Erik Bjørke (b. 1965)
This was originally a tune for goat’s horn that Erik
adapted from a recording by Kristian P. Åsmundstad (1885-1976) of Kvikne in
Nord-Fron. Kristian was one of the most abundant sources of traditional
vocal music in the entire country. He learned the tune from Anders
Massingjordet of Kvikne, who played the goat’s horn and was also an
accomplished singer.
10.
Ola Laingen springleik learned from Hans W. Brimi
(1917-1998) of Lom.
A rather melancholy tune in a minor key. It reminds us of
Hans Brimi’s warm and sincere manner.
11. Marsj til grøden by Helene Høye
When Mari married Rolf J. Feragen in 1996, she walked
down the aisle to this march. It is a tribute to the bride, to fertility,
and to the abundance of the earth.
12. Bånsull til Elise by Mari Eggen
Elise is Mari’s daughter, born in 1998. A lullaby that is
a comfort to both mother and child during sleepless nights . . .
13.
Måndagsmårråvals by Mari Eggen
Following a weekend of competition there are many sounds
and impressions spinning around in one’s head, and the desire to play
usually reaches its peak. This waltz is a medley of musical ideas that
poured out on one such Monday morning.
14.
Springleik from the playing of Jon Stulen
(1869-1927)
This is a very lively dance tune! There are some passages
where the fingers have to climb the fingerboard. It is probably not
surprising that the piece comes from the playing of Jon Stulen of Ringebu,
who received musical training and mastered classical technique, while
remaining a traditional fiddler.
15. På hæl’n halling by Helene Høye
This halling is dedicated to Sør-Fron Spelemannslag, of
which we were active members for a number of years. It is inspired by the
convivial atmosphere of our rehearsals at the Øvertun community center, as
well as by the competitions and festivals in which we participated.
[The title "På hæl'n" can mean taking things as they come, dealing
with something even if you are not prepared for it. It can also mean that
you get the point a bit too late.]
16.
Kong Oscars vals from the playing of Hjalmar
Fjellhammer (b. 1922) of Sør-Fron
We learned this tune from Erik Bjørke (b. 1965), who has
often played with Hjalmar and has learned most of his repertoire of dance
tunes. This piece may have been given its name in connection with the
coronation in Trondheim in 1873 of King Oscar II (1829-1907), who was King
of Norway and Sweden until 1905. His coronation procession passed through
Gudbrandsdalen.
17.
Moster Marit march by Helene Høye
Everyone should have an Auntie Marit, a sincere
person who cares deeply about her nieces and nephews. Helene composed this
tune for her aunt, Marit Graff Hagen, on the occasion of her fiftieth
birthday.
About
the musicians
We— (b. 1967) and
(b. 1968)—have our roots in Espedalen and Ringebu. Having a father
and a grandfather, respectively, who played the fiddle, it was natural for
each of us to take up the instrument ourselves. When we became close friends
in our mid-teens, everything we did and talked about centered around the
fiddle and traditional music. Since then we have remained active in
traditional music circles as “kappleik” contestants and concert performers,
and Mari has twice won countrywide traditional fiddling competition. For
years we were also members of Sør-Fron Spelemannslag. In our associations
with other musicians we have been fortunate to meet many fiddlers who have
shared their musical knowledge with us. In addition to performing regularly,
Mari teaches at the music school in Røros. Helene works as a psychologist
and is presently studying under fiddler Knut Kjøk from Garmo/Lom at the
Spelemanns- og Kvedarskulen, part of the Ole Bull Academy.
A special thank you to:
Sven Nyhus for his help in
arranging and rehearsing the music
All teachers and musician
friends for their inspiration and glow
James Skurdal for his insightful
translations
Our families—and our children
in particular—for their understanding and patience during this project
Lindberg Lyd AS for a
professional and very cordial working relationship
And to
everyone who has provided financial support:
Bergstaden Trelast AS
Brekken Spell og danselag
Gausdal kommune
Glåmos Spellmannslag
Horten Hus AS
Ringebu historielag
Ringebu spelemannslag
Rørosbanken
Sparebank 1 Gudbrandsdal
Strand Fjellstue
Sør-Fron spel- og danselag
Venabu Fjellhotel
Other
sponsors of this production are:
Fond for lyd og bilde
Fond for utøvende kunstnere
Rådet for folkemusikk og
folkedans
Glød was
recorded in Lommedalen Church 18-20 October 2002. Edited and mastered at
Lindberg Lyd AS. Technician: Hans Petter Lorange. Producer: Jørn Simenstad.
Text: Mari Eggen and Helene Høye. Translation: James Skurdal. Graphic
design: Morten Lindberg, Lindberg Lyd AS.
buy the CD from
www.2L.MusicOnline.no
|
