gå til norsk versjor her

Annar Follesø violin  Helge Kjekshus piano

  WOLFGANG PLAGGE ... in circles
1-2 Sonata III op.93 for violin & piano (*1997)  2L e-scores
  1. Acuto  5:07
  2. Tranquillo  7:28
     
3-6 Asteroid Suite op.33 for violin & piano (*1987)  Musikk-Huset
  1. Melpomene  4:10
  2. Ceres  2:35
  3. Vesta  4:55
  4. Hector  1:36
     
7 Rhapsody op. 89 for solo violin 9:43 (*1996)  2L e-scores
     
8-10 Sonata IV op.116 for violin & piano; "..In Circles" (*2001)  2L e-scores
  1. Lento 5:21
  2. Rigido 5:39
  3. Adagio – Allegro 5:37

These compositions circle each other like planets in a binary star system and form an aesthetic as well as an epic union: one gives where the other takes, one is tacit where the other speaks. In fact, all the inner and outer processes are distinguished by contrasts.

The tension between the old and the new is additionally reinforced through the use of extremely archaic as well as modernistic instrumental means. Composer Wolfgang Plagge here takes on the challenge of treading two apparently very dissimilar circles – only to discover that they are tightly connected, like links in a chain. 

The two sonatas for violin and piano – op. 93 and op. 116 – are in many ways mirror images of one another. Seen from the outside, both consist of one horizontal and one vertical time axis, one of them assertive and quick, the other introverted and gentle. Sonata no. III op. 93 (1997) begins impetuously and restlessly, but eventually flows into a quiet and stately final movement. Sonata no. IV op. 116 (2001) has an altogether contrary pattern: a static, probing introduction ultimately leads into an explosive and extroverted conclusion. Also on a deeper level the two works circle one another like planets in a binary star system and form an aesthetic as well as an epic union: one gives where the other takes, one is tacit where the other speaks. In fact, all the inner and outer processes are distinguished by binary contrasts – strong-weak, fast-slow, light-dark, aggression-melancholy, sorrow-joy. The two sonatas can well be understood as two-faced extremes, or poles with opposing charges, but I rather conceive of them as two half circles that meet one another at their upper and lower points.

Precisely this aspect of bipolarity on all levels has captivated me in these two works, and my fascination for the musical history of the Middle Ages has furthermore left profound marks on sonata no. IV in the form of a Gregorian sequence – an old Norwegian version of Thomas Aquinas’ hymn "Lauda Sion" comprises one of the work's two primary elements. The tension between the old and the new is additionally reinforced through the use of extremely archaic (open fifths, violin playing without vibrato) as well as modernistic (quarter tones, aleatoric elements) instrumental means. As a composer I therefore took on the challenge of treading two apparently very dissimilar circles – only to discover that they are tightly connected, like links in a chain.

Asteroid Suite op. 33 (1987) is a humoristic treatment of mythical figures. Discovering ever new heavenly bodies within and outside of our solar system, astronomers have from the earliest days often given these "new" planets, planetoids and constellations beautiful and imaginative names from the world of mythology. As a result, major parts of the Greek and Roman pantheon are scattered across the heavens in the form of stars such as Mars, Venus and Orion. The four movements of Asteroid Suite are thus named after decidedly real planetoids, as well as four Greco-Roman mythological figures: Melpomene is the muse of tragic poetry, Ceres the Roman goddess of harvest, Vesta the goddess of the hearth and guardian of society, as well as a symbol of purity, and Hector a fearless and bold Grecian warrior, the son of Priam, renowned as the man who lost the duel against the half-god Achilles.

My point of departure for the depictions of the four asteroids lies therefore within their Greco-Roman personifications, and is meant more as caricature rather than characterization. The suite is a good-natured and slightly ironic comment upon Gustav Holst’s very illustrative orchestral suite "The Planets". The 3. movement, "Vesta", furthermore includes a musical salute to the great Polish composer Witold Lutoslawski by way of a short quote from his brilliant "Dance Preludes".

Rhapsody op. 89 (1996) is a work for solo violin in divertimento style, full of technical challenges for the violinist. Similar to the two sonatas, the Rhapsody displays a pronounced dualism, and the music changes rapidly between expressive and technical extremes. This is one of the few works of mine that incorporate distinctly "Norwegian" musical elements. 

Wolfgang Plagge 2003   [Translation Thilo Reinhard]


Violinist Annar Follesø, pianist Helge Kjekshus and composer Wolfgang Plagge have worked in partnership for many years. A close collaboration of this kind, based on friendship, mutual artistic respect and a demand for quality, is essential in order to realize a project such as the current one: an entire CD consisting exclusively of new chamber music for violin and piano.

The three musicians can look back upon a long list of considerable musical achievement. All of them are passionate chamber musicians, even though they are also extremely active as soloists. Annar Follesø began his professional musical studies at the Barratt Due Institute of Music in Oslo, completing his studies with an Artist Diploma from Indiana University at Bloomington, USA, where he studied with Mauricio Fuks. He won the violin prize at the international summer academy in Salzburg in 1998, and is now one of the most active and sought-after musicians among his generation of Norwegian violinists. He is at home within most musical styles, playing music by baroque composers such as Pisendel and Bach as well as contemporary composers such as Lutoslawski and Carter. In 2003, together with pianist and duo-member Helge Kjekshus, he will also present first performances of newly written works by Sven Lyder Kahrs and Karen Tanaka, among others.

Helge Kjekshus has already distinguished himself as one of Norway's foremost pianists. He received his Masters degree from Yale University in the US, where he studied with Boris Berman, and has won a number of prizes and competitions, among others the Grieg Prize in 1998. Kjekshus is an extremely active performer, giving concerts all over the world and playing with many prominent international musicians. In 2000 he made his formal debut in Russia with the St. Petersburg State Symphony Orchestra, and presented his first solo recital in Seoul, South Korea, during the same year. Since 1995 he has had an exclusive sponsor agreement with STATOIL.

Composer and pianist Wolfgang Plagge got his MA from the Musikhochschule in Hamburg, and has emerged as one of the most unique and productive Norwegian composers of his generation. He, too, has an extensive international career as a performer, but dedicates increasingly more of his time to composition. He has been awarded many prizes as both pianist and composer, most recently an ASCAP Award in 2001, and Vocal Nord in 2003. Plagge has always had a special fondness for chamber music constellations, and a number of his chamber works have begun to earn a position as standard works of the literature.

One of the most vital musical as well as human meeting points for the three musicians is their clear and explicit relationship towards mutual musical communication. Contemporary musical taste changes ever faster, heading towards a value system which seems to place emphasis upon quality rather than stylistic fraternity. A perspective such as this demands the ability and the will to communicate, in order to be able to reach one another within the context of artistic expression. As musicians with a background in the classical tradition they are also extremely aware of the importance of past and present in regard to the musical profession itself. Plagge's music, which frequently is inspired both deliberately and directly by sources leading back to the cultural roots of Western music, emerges thus as a natural representative for all three.

As musicians with a background in the classical tradition they are also extremely aware of the degree in which past and present bear upon the musical profession itself.

Welcome into the circles!

[Translation Thilo Reinhard]

buy the CD from www.2L.MusicOnline.no


Credit

recorded at Sofienberg church january 2003 by Lindberg Lyd AS
recording producers Wolfgang Plagge and Morten Lindberg
balance engineer Hans Peter L’Orange
piano technician Jan Haghus Steinway
editing Hans Peter L’Orange

graphic design Morten Lindberg

2L is the exclusive and registered trade mark of Lindberg Lyd AS
20©03 NOMPP0303001 [ISRC]
distributed by Musikkoperatørene and MusicOnline

sponsored by
Fond for Lyd og Bilde / Norsk Komponistforening / Mette J. Hummelvoll

This production was captured with microphones handcrafted by DPA
and monitored with equipment from ELECTROCOMPANIET and B&W.
 


photos 20©03
Dag Thorenfeldt

... i sirkler

Komposisjonene kretser rundt hverandre som drabanter i et dobbelstjerne-kompleks og danner en estetisk så vel som en episk enhet: Den ene gir der den andre tar, den ene tier der den andre taler. I det hele tatt preges alle indre og ytre forløp av kontraster.

Spenningen forsterkes ytterligere gjennom bruken av både svært gamle og svært modernistiske instrumentale virkemidler. Komponisten Wolfgang Plagge våger seg dermed inn i to tilsynelatende svært forskjellige sirkler – bare for å oppdage at de henger tett sammen, som lenker i en kjede.

De to sonatene for fiolin og klaver op.93 og 116 er på mange måter speilbilder av hverandre. Ytre sett består begge av én loddrett og én vannrett tidsakse, den ene utagerende og rask, den andre innadvendt og stillferdig. Sonate nr. III op.93 (*1997) begynner heftig og urolig, men munner ut i en stille, staselig avslutningssats. Sonate nr. IV op.116 (*2001) har et stikk motsatt forløp; en statisk, famlende innledning leder etter hvert over i en eksplosiv og utadvendt avslutning. Også på et dypere plan kretser de to verkene rundt hverandre som drabanter i et dobbelstjernekompleks og danner en estetisk så vel som en episk enhet: Den ene gir der den andre tar, den ene tier der den andre taler. I det hele tatt preges alle indre og ytre forløp av binære kontraster – sterkt-svakt, hurtig-langsomt, lys-mørke, aggresjon-melankoli, sorg-glede. De to sonatene kan gjerne oppfattes som Janus-ansikter eller to poler med motsatt ladning, men selv oppfatter jeg dem snarere som to halvsirkler som møter hverandre oppe og nede.

Jeg har i disse to verkene latt meg fascinere nettopp av bipolaritet på alle plan – min sterke interesse for musikalsk middelalderhistorie har dessuten satt dype spor i sonate nr. IV i form av en gregoriansk sekvens; en gammel norsk versjon av Thomas Aquinas-hymnen "Lauda Sion"  utgjør det ene av to hovedelementer i verket. Spenningen mellom gammelt og nytt forsterkes ytterligere gjennom bruken av både svært arkaiske (åpne kvinter, fiolinspill uten vibrato) og svært modernistiske (kvarttoner og aleatoriske elementer) instrumentale virkemidler. Som komponist våger jeg meg dermed inn i to tilsynelatende svært forskjellige sirkler – bare for å oppdage at de henger tett sammen, som lenker i en kjede.

Asteroide-suite op.33 (*1987) er en humoristisk omgang med mytiske skikkelser. Astronomene har fra gammelt av, etter hvert som de oppdaget stadig nye himmellegemer i og utenfor vårt solsystem, gjerne gitt de "nye" planetene, småplanetene og stjernebildene vakre og fantasifulle navn fra mytologiens verden. Slik har vi fått store deler av det greske og romerske panteon spredt utover på himmelhvelvingen i form av planeter og stjerner som for eksempel Mars, Venus og Orion. Navnene på de fire satsene i Asteroide-suite betegner derfor alle både høyst reelle småplaneter så vel som fire skikkelser fra den gresk-romerske mytologien: Melpomene er den tragiske diktnings muse, Ceres den romerske gudinne for kornavl, Vesta hjemmets og samfunnets skytsgudinne og symbol på renhet, og Hector var en uredd og bold gresk kriger, sønn av Priamos, berømt som mannen som tapte tvekampen med halvguden Akilles.

Mine skildringer av de fire asteroidene tar derfor utgangspunkt i deres gresk-romerske personkarakterer og er snarere ment som karikaturer enn karakteristikker. Suiten er en godlynt og lett ironisk kommentar til Gustav Holst's meget grafiske orkestersuite "Planetene". 3.Sats, "Vesta", inneholder dessuten en musikalsk hilsen til den store polske komponisten Witold Lutosławski i form av et lite sitat fra hans briljante "Dance Preludes".

Rhapsody op.89 (*1996) er et verk for solo fiolin i en diverterende stil, fullt av tekniske utfordringer for fiolinisten. Som i de to sonatene hersker også her en utpreget dualisme, og musikken omstiller seg brått mellom uttrykksmessige og tekniske ytterpunkter. Men dette er ett av de meget få av mine verker som inneholder utpreget "norske" musikalske elementer.

Wolfgang Plagge 2003


Fiolinisten Annar Follesø, pianisten Helge Kjekshus og komponisten Wolfgang Plagge har samarbeidet i lang tid. Et slikt nært samarbeid basert på vennskap, gjensidig kunstnerisk respekt og kvalitetskrav er nødvendig for å kunne realisere et prosjekt som det foreliggende: En hel cd med utelukkende ny kammermusikk for fiolin og klaver.

De tre musikerne har alle betydelige musikalske meritter å se tilbake på. Alle tre dyrker de kammermusikkunsten med stor lidenskap, selv om de også er meget aktive hver for seg. Annar Follesø begynte sine profesjonelle studier på Barratt-Dues musikkinstitutt i Oslo og avsluttet studiene med Artist Diploma fra Indiana University i Bloomington USA, der han studerte med Mauricio Fuks. Han vant fiolinprisen ved det internasjonale sommerakademiet i Salzburg i 1998 og er nå en av de mest aktive og etterspurte musikere i sin generasjon norske fiolinister. Han føler seg hjemme i de fleste sjangere, og spiller like gjerne musikk av barokkomponister som Pisendel og Bach som av samtidskomponister som Lutosławski og Carter. Sammen med pianist og duo-kollega Helge Kjekshus skal han i 2003 også urfremføre helt nyskrevet musikk bl.a. av Sven Lyder Kahrs og Karen Tanaka.

Helge Kjekshus har allerede rukket å markere seg som en av Norges ledende pianister. Han fikk sin Masters Degree ved Yale University i USA der han studerte med Boris Berman, og han har vunnet en rekke priser og konkurranser, bl.a. Grieg-prisen i 1998. Kjekshus er usedvanlig aktiv som utøver, har turnert over store deler av verden og konsertert med en rekke fremtredende internasjonale musikere. I 2000 hadde han sin formelle Russland-debut med St.Petersburg State Symphony Orchestra, samme år som han hadde sin første solo-aften i Seoul, Sør-Korea. Han har innehatt en eksklusiv sponsoravtale med STATOIL siden 1995.

Komponisten og pianisten Wolfgang Plagge har sin MA fra Musikhochscule i Hamburg, og fremstår nå som en av sin generasjons mest egenartede og produktive norske komponister. Også han har en omfattende internasjonal karriere som utøver, men benytter en stadig større del av sin tid til komponering. Han har vunnet en rekke priser både som pianist og komponist, nå senest ASCAP Award i 2001 og Vocal Nord i 2003. Plagge har alltid hatt en spesiell forkjærlighet for kammermusikalske konstellasjoner, og en rekke av hans kammermusikkverker er i ferd med å få posisjon som standardverker i litteraturen.

En av de sterkeste musikalske så vel som menneskelige fellesnevnerne for de tre musikerne er deres klare og uttalte forhold til gjensidig musikalsk kommunikasjon. Samtidens musikksmak er i stadig raskere endring i retning av en verdi-sekularisering der kvalitet snarere enn sjangermessig tilhørighet later til å være en hovedfaktor. I et slikt bilde er evne og vilje til kommunikasjon helt avgjørende for mulighetene til å nå hverandre med et kunstnerisk uttrykk. Som musikere med bakgrunn i den klassiske tradisjon er de seg også meget bevisst i hvor stor grad både fortid og nåtid spiller en rolle i utøvelsen av selve musikeryrket. Plagges musikk, som ofte har bevisste og direkte inspirasjonslinjer tilbake til den vestlige musikktradisjons kulturelle barndom, fremstår derfor som et naturlig talerør for dem alle tre.

Velkommen inn i sirklene!

 

www.2l.no/2L.htm               kjøp CD'en på www.2L.MusikkOnline.no