To All and Sundry
For six years "Over Stok og Steen" (over hill and dale) have specialized in folk music from
Hedemarken, the flatland villages east of the lake Mjøsa. The musical traditions of this region are wide-ranging in their history, form, and expression, something we have wished to take into account on the present recording. You will hear minuets from the 18th century, the peasant’s polka, the farmer’s fandango and the ballad singer’s wistful love songs.

With all respect for the folk music traditions of Hedemarken, we have adapted the melodies in our own way. A number of them we have kept in a traditional style, while taking some liberties with others and introducing new elements to the old melodies.

The recording is an homage to composers, village fiddlers, ballad singers, farmers and peasants to all and sundry.

Enjoy!

From the farm hand’s lodging
to the ball room…

Hedemarken has always had a rich and varied musical tradition, a result of the region's proximity to Oslo, the capital of Norway. Since musical impulses arrived early on, different traditions were also quickly forgotten with the arrival of new ideals.

"Storgardsmusikk", music that was played on large farming estates, and "drengestuemusic", music that originated in the quarters of the farm hands, are two terms frequently used to describe the different forms of musical expression found in the flatland villages music for farmers and peasants. This phenomenon is primarily associated with the 19th century before that time, farmer and farm hand were not so far apart on the social ladder. Several of the melodies on this CD derive from that period, among others the minuets by Johannes Stenberg.


 

Over Stok og Steen

 fiddle Thomas Lomundal
 
accordion, piano and harmonium Ronny Kjøsen
 
accordion, "enrader" and clarinet Thomas Nilssen
 
double bass Frode Slupphaug
 
guitar og dobro Morten Brattås

e-book (PDF-format

 1

Reinlender  by Anders Sørensen, Romedal
Anders Sørensen [1821-1896] is one of the most influential players and composers ever to have worked on Hedemarken. He had the opportunity to reach great heights, but his life kept alternating between success and tragedy. Early in his career he played in both Copenhagen, Stockholm and Christiania – until he married and had two children. But his wife and offspring left him and emigrated to America.
During the rest of his life Anders Sørensen travelled around most of Southern Norway, giving concerts. He met various fiddlers in the small townships to whom he taught his music. In this way his compositions have survived, scattered across all of southern Norway.
When Sørensen composed this piece, he was probably strongly influenced by Johan Strauss and his Pizzicato-Polka…
 

2:52

 2

Polonaise  by Lars Hollo, Hamar
Lars Hollo [1826-1902], along with Anders Sørensen, remains one of the most important fiddlers and composers from Hedemarken. Hollo was born on Fluberg, on Land, but moved to Hedemarken with his parents at an early age. His father was also a fiddlers, and Lars early on joined his father's ensemble. Lars Hollo spent the whole of his adult life on Hamar. Contrary to Anders Sørensen, Lars Hollo was a quiet and shy man, who kept to his hometown. He worked as a teacher at Hamar's Teacher-college, in addition to keeping a famous ensemble that played at innumerable dances all around Hedemarken. Lars Hollo's musical notebooks have been preserved, making hundreds of his compositions available to us.
 

2:16
 3

Brudemarsj  after Andreas Moestue, Tangen
Andreas Moestue [1855-1939] was a farmer at Vik on Tangen in the shire of Stange — a farm where Andersen Sørensen spent much time. Moestue was an excellent fiddler, but hardly ever played in public. The exception was the new year's sermon in church at Tangen, but it probably never featured any folk music. Eivind Groven at NRK actually managed to make Moestue play on the Radio once — they had to rig a studio in his home at Vik. Unfortunately this was before the recorders came, so Moestue's fiddling hasn't been preserved.
Our bridal march is taken from a collection by Lars Gunhildsberg [1916-1987] from Vallset. This bridal march can also be found in a collection of music after Hans Borgersen from Eidsvoll. It's title there, however, is "Brude Marsch af Prosten Nikolai Wergeland".
 

3:07
 4

Damerne Gaar  gallop by Oluf Melvold, Åmot
Oluf Melvold [1843-1897], "The Strauss of Østerdalen", was a central figure in music in both Åmot, Elverum and Hamar — where he resided. In all of these places he had his own ensembles, and he instructed choirs and marching bands. The fact that Melvold was born blind, never stopped him performing. It must have been impressive to see him march through the streets of Hamar with Hamar Musikkforening, where he instructed as well as playing clarinet. But the fiddle was still his main instrument. His skill was such that the king, on several occasions, asked him to the castle to perform.
Despite the fact that all of Melvold's sheet music was lost in the great Pipervika-fire during WW2 in Oslo 1943, a lot of his compositions managed to survive. One of them is this one — a regal gallop.

 

2:25
 5

Menuett  by Johannes Stenberg, Romedal
Johannes Stenberg [1776-1801] is one of the mysterious fiddlers from Hedemarken. He died only 25 years old in 1801, but still had time to develop a musicality and a compositional technic that was quite remarkable considering him being a farmer's son from Romedal. We don't know of to many of his compositions, but quite a few minuets in addition to some English waltzes have surived. The minuet was a popular dance on Hedemarken in Stenberg's time, but has since totally disappeared. It is said that the last time a minuet was danced in Stange, was during a ball on the farm of Saxlund in 1847.
This minuet was written down by the folk music-collector Ludvig M. Lindeman [1812-1887] in 1866.

 

2:53
 6

En vise jeg vil synge  after Guttorm Flisen, Elverum
Hedemarken has, like every other place, had a rich tradition for vocal music. One of the central sources on Hedemarken is Guttorm Flisen [1908-1992] from Elverum. Folk songs were his greatest passion during his teenage years, and he eventually started collecting them. He learned these songs mainly at home from his parents and siblings, but also from other elders in the vicinity.
"En vise jeg vil synge" was taught to him by his siblings Ole, Margit and Agnes. This song is quite popular in the Solør-area.
   Her is the lyrics!
 

4:15
 7

Graaberg Masurka  by Daniel Sæter, Elverum
Graaberg is the legendary tavern in Elverum with very long traditions. Graaberg is usually associated with the Grundset fair, that at one point was one of the biggest fairs in all of southern Norway. Many are the fiddlers whose fiddle-strings have been worn out at Graaberg, and perhaps it was these fiddlers Daniel Sæter had in mind when he wrote this mazurka.
Daniel Sæter [1873-1959] was from Jømna in Eleverum — a fellow townsman of the renowned fiddler and composer Severin Jevnager [1869-1928]. Sæter and Jevnager played together for many years, and founded a large orchestra in their community. We know of around 80 of Sæter's tunes, and even though Sæter had a classical education, his compositions are strongly influenced by Elverum's folk music traditions.

 

2:44
 8

Polka  after Nikolai Evensen, Nes
Nikolai Evensen [1887-1979] was a farmhand from Nes in the county of Ringsaker. At the early age of 14 he began to play the single-rowed accordion, and innumerable performances was probably a nice extra income to his farmhand salary. When Evensen was 83 his son-in-law Erik Ballangrud made a recording of him. This gives us an insight to a style of play which is fairly uncommon among accordionists today. His technique and sense of beat is second to none. Just listen!
 

2:30
 9

Runtom-kule  after Christian Horne, Romedal
In 1910, the folk music collector Paul Sandvik [1847-1936] wrote down some pieces after Christian Horne [1838-1912] from Romedal. Horne was not a fiddler himself, but was, as a college-man, probably inspired by the "national cultural inheritage", such that he could contribute with a few melodies to the folk music collector.
In Romedal, the country-dance is named by some as "runtom", and we have combined three of these.

 

2:52
10 Nu vil jeg reise langt herfra  after Guttorm Flisen, Elverum
Guttorm Flisen learnt this song at home.    Her is the lyrics!
 
3:07
11

Vals  by Hans Balstad, Nes
Hans Balstad [1815-1858] is named as one of the four "greats" from Hedemarken, the three others being Anders Sørensen, Lars Hollo and Johannes Stenberg. Hans Balstad was a farmer, on the farm of Balstad at Nes in Ringsaker. When Hamar became an independent city in 1849, the demand for musical ensembles grew, as it had in other cities. There wasn't much of a musical life in Hamar those first years, so the musicians resident in the near-lying townships where hired. Of these, Balstadmusikken was undoubtedly the most popular. Later Lars Hollo's ensemble took over as Hamar's number one dance-orchestra.
 

2:22
12

Menuett  by Johannes Stenberg, Romedal
Another one of Johannes Stenberg's many minuets. His number of minuets shows what a high status this dance had on Hedemarken in earlier times. Christen N. Ringnes [1835-1910] writes in 1909: "The young were given to hear by the elders, that the youth no longer knew how to have fun such as in the older days, while they were young and fit to dance. In that time one could dance both Springdans and Halling, even Minuet that was something, that gave the dance more life than what is used today, and then one would prepare and make a jump-around, so one reached the ceiling with one's toes, whereas now all this is missing!"
 

2:48
13

Fandango  by Lars Hollo, Hamar
Fandango was an immensely popular dance on Hedemarken from around 1820 until the start of the 20th century. Headmaster Olaf Koppang from Stor-Elvdal tells in an interview:
"The Norwegian fandango was a quick dance, but it probably had nothing to do with the Spanish one. Nonetheless fast movements were needed, and it took such a long time, with all the pairs standing in row down the hall, that it was mostly suited for the young."
 

2:40
14

Sørg ikke kjære pike  after Guttorm Flisen, Elverum
This song was taught to Flisen in 1926 by Marie Gleditsch [1875-1962] from Tørberget, Trysil. Once in a while people would gather in Marie and her husband Herman's house, and there would be talking, cardplay, and singing.    Her is the lyrics!
 

3:40
15

Masurka  by Lars Hollo, Hamar
Lars Hollo was by nature a quiet and shy man, but as he entered the festivity-hall along with his orchestra, there was a certain authority and dignity about him, that made people stand up along the walls.
 

1:59
16

Over Stok og Steen  gallop after Olaus Jensen, Gausdal
Over Stok Og Steen is the gallop from which we have taken our name. The gallop represents, in many ways, the tradtion in which we play. The melody is by origin an Austrian gallop: "Über Stock und Stein", but has wandered all the way up to us, and can be found in a number of different varieties around Norway. We'll allow Arild Hoksnes to recapitulate from his journey in Salzkammergut, where he met the fiddler Blån-Lois and his fellow musicians: "Then the master gives the signal. He searches out his fiddle, and strokes. It is sermon-time. But suddenly he breaks through the sacral mood, and waves forward the instruments that have been discreetly hidden away on the kitchen floor and in the hallway. No hesitation anymore: Two fiddles, a viola and a double-bass fill the kitchen. "Now, what to play?", Blån-Lois smiles. Han knows that everyone around the table will join in on most of the tunes he knows. "Über Stock und Stein?" They nod, ready their bows, and start playing away in a polka-beat. The Norwegian immediately pictures Gunvor Hals and "Tango at Toten". His eyes water. To much apple-brandy? No, his thoughts fly straight to a TV-show where the group Oslodølene played an old gallop from Ottadalen. The tune has a funny name: "All the old housewives". But what is this old gallop from Lom doing in Blan-Lois' kitchen? Some trickery must be about. "I learnt this polka from a fiddler here in town, called Carl Schwandtner. He wrote down a lot of music from the local tradition. Especially the music that was played in the emperor-family's summer-residence", Alois reveals when the Norwegian, with eyes wide open, asks him from where he has the tune. Naturally even Blån-Lois gives a start. He is more than a little surprised when he finds out that the polka is also played in townships of which he's never heard. Beyond log and rock — far, far to the north, in "Old-dance-land"."
Our version is after the fiddler Olaus Jensen [1846-1920] from Gausdal.

 

2:52
17

Springdans fra Hedemarken  after Ludvig M. Lindeman
We found this old tune in Lindeman's "Norwegian Mountain-tunes", published in 1853. Melody-material in the tune shows some kind of likeness with newer tunes of the same kind. Perhaps it bears witness of an older form related to the Swedish polska?
 

2:44

GUEST MUSICIANS
Hege Nylund
vocal / Gjermund Larsen fiddle and cello / Einar Olav Larsen fiddle

buy the CD from www.2L.MusicOnline.no



Innspillingen er gjort i Lommedalen kirke februar 2003 av Lindberg Lyd AS
produsent Jørn Simenstad / tekniker Hans Peter L’Orange / redigering Jørn Simenstad

Forsideillustrasjon "lørdagsdans på landeveien" av August Jacobsen 1894 [© Nasjonalgalleriet] Tekstunderlag "Høyonn, Vik i Stange" av Gerhard Munthe 1884 [© Nasjonalgalleriet]

grafisk design Morten Lindberg
foto av ensemblet Arnfinn Johnsen
tekst Ronny Kjøsen og Thomas Nilssen
booklet translation Thilo Reinhard
playlist-translations by Øivind Stengrundet

Takk for økonomisk støtte fra
Coop Orkla BA / Hamar kommune / Løten Historielag
/ Løten kommune
Norsk kulturråd / Ringsaker kommune / Rådet for folkemusikk og folkedans
Stange kommune / Stange og Romedal brannkasse

Takk til
Hallvard og Tone Sandlie for lånet av trøorgel
Atle Lien Jenssen for lånet av enrader
Eeg gård på Helgøya for at de velvillig stilte garden til disposisjon under fotograferingen

management Over Stok og Steen  www.hustadpromotion.com


2L is the exclusive and registered trade mark of Lindberg Lyd AS 20©03 NOMPP0304001 [ISRC]
distributed by
Musikkoperatørene and MusicOnline

This production was captured with microphones handcrafted by DPA
and monitored with equipment from
ELECTROCOMPANIET and B&W.
 


til almuen
I seks år har vi i "Over Stok og Steen" spesialisert oss på folkemusikk fra Hedemarken, flatbygdene øst for Mjøsa. Denne tradisjonen er omfangsrik både i tid, form og uttrykk, noe vi har ønsket å ta hensyn til på denne innspillingen. Du kan høre 1700-tallets menuetter, husmannens polka, storbondens fandango og visesangerens sørgelige kjærlighetsviser.

Med all respekt for Hedemarkens folkemusikktradisjoner har vi bearbeidet melodiene på vår måte. Noe har vi gjort i tradisjonell stil, mens med andre melodier har vi tatt oss noen friheter og tilført de gamle melodiene nye elementer.

Innspillingen er en hyllest til komponisten, bygdespellmannen, visesangeren, storbonden og husmannen Til Almuen.

Velbekomme!

Fra drengestue til ballsal…
Hedemarken har i all tid hatt en rik og variert musikktradisjon, noe som skyldes områdets sentrale beliggenhet i forhold til hovedstaden. Musikkimpulsene kom tidlig til Hedemarken, noe som har ført til at ulike tradisjoner også har hatt lett for å bli raskt glemt pga. nyere idealer.

Storgardsmusikk og drengestuemusikk er to begreper som ofte er brukt for å beskrive de ulike uttrykkene i musikken på flatbygdene — musikk for bønder og husmenn. Dette er et fenomen som i hovedsak kan knyttes til 1800-tallet. Før den tid var den sosiale avstanden mellom storbonde og dreng noe mindre. Flere av melodiene på denne produksjonen er fra denne tiden, bl.a. menuettene av Johannes Stenberg.

 

Over Stok og Steen

 fele Thomas Lomundal
 
trekkspill, flygel og trøorgel Ronny Kjøsen
 
trekkspill, enrader og klarinett Thomas Nilssen
 
kontrabass Frode Slupphaug
 
gitar og dobro Morten Brattås

e-bok (PDF-format

 1

Reinlender  av Anders Sørensen, Romedal
Anders Sørensen [1821-1896] er en av de mest betydelige spellmennene og komponistene som har virket på Hedemarken. Han hadde muligheter til å nå virkelig store høyder, men Sørensens liv vekslet stadig mellom tragedie og suksess. Tidlig i sin karriere spilte han både i København, Stockholm og Kristiania — han ble gift og fikk to barn. Men hans kone og barn forlot ham og utvandret til Amerika.
Resten av sitt liv reiste Anders Sørensen rundt i så å si hele Sør-Norge og holdt konserter. I de forskjellige bygdene traff han mange spellmenn som fikk lære hans musikk. På denne måten finnes Sørensens komposisjoner spredt over hele Sør-Norge.
Da Sørensen komponerte denne reinlenderen var han nok sterkt inspirert av Johan Strauss og hans Pizzicato-Polka…
 

2:52

 2

Polonaise  av Lars Hollo, Hamar
Lars Hollo [1826-1902] er på linje med Anders Sørensen en av de viktigste spellmennene og komponistene fra Hedemarken. Hollo ble født på Fluberg på Land, men kom tidlig til Hedemarken med sine foreldre. Lars Hollos far var også felespellmann og vesle Lars ble tidlig med i hans ensemble. Hele sitt voksne liv bodde Lars Hollo på Hamar. I motsetning til Anders Sørensen var Hollo en stille og beskjeden mann som holdt seg i hjembyen. Han virket som lærer ved Hamar Lærerskole i tillegg til at hans berømte ensemble spilte på utallige dansefester rundt om på hele Hedemarken. Lars Hollos notebøker er bevart, slik at vi kjenner til flere hundre av hans komposisjoner.
 

2:16
 3

Brudemarsj  etter Andreas Moestue, Tangen
Andreas Moestue [1855-1939] var gardbruker på Vik på Tangen i Stange kommune — en gard hvor Anders Sørensen ofte vanket. Moestue var en glitrende felespiller, men spilte nesten aldri offentlig. Unntaket var nyttårsgudstjenesten i Tangen kirke, men da var det nok aldri folkemusikk på repertoaret. Eivind Groven i NRK greide det kunststykket å få Andreas Moestue til å spille på radio en gang — de måtte rigge opp et studio hjemme på Vik. Dessverre var dette før båndopptagerens tid, slik at Moestues felespill ikke er bevart.
Brudemarsjen har vi etter en noteopptegnelse gjort av folkemusikksamleren Lars Gunhildsberg [1916-1987] fra Vallset. Brudemarsjen finnes også i ei notebok etter Hans Borgersen fra Eidsvoll. Der har den tittelen "Brude Marsch af Prosten Nikolai Wergeland".

 

3:07
 4

Damerne Gaar  gallop av Oluf Melvold, Åmot
Oluf Melvold [1843-1897], "Østerdalens Strauss", var en sentral musikkskikkelse både i Åmot, på Elverum og i Hamar — hvor han bodde. Alle disse steder hadde han sine egne ensembler og instruerte kor og korps. At Melvold var født blind hindret ham ikke i å utøve sin musikk. Imponerende må det ha vært å se ham marsjere først gjennom Hamars gater med Hamar Musikforening, hvor han var instruktør og spilte ess-klarinett. Likevel var det fela som var hans hovedinstrument. Så dyktig var han at kongen ved flere anledninger bad han komme til slottet for å spille.
Til tross for at alle Melvolds noter gikk tapt under den store brannen i Pipervika i Oslo under krigen i 1943, finnes heldigvis en rekke av hans komposisjoner bevart. En av dem er denne her
en staselig galopp.
 

2:25
 5

Menuett  av Johannes Stenberg, Romedal
Johannes Stenberg [1776-1801] er en av de gåtefulle spellmennene fra Hedemarken. Han døde bare 25 år gammel i 1801, men tross dette hadde han utviklet en musikalitet og en komposisjonsteknikk som er utrolig med tanke på at han var småbrukersønn fra Romedal. Vi kjenner ikke så mye til Stenbergs komposisjoner, men en rekke menuetter samt noen engelske valser er bevart. Menuetten var på Stenbergs tid svært populære danser på Hedemarken, men har siden forsvunnet helt. Det sies at siste gang det ble danset menuett i Stange var under et ball på garden Saxlund i 1847.
Denne menuetten ble nedtegnet av folkemusikksamleren Ludvig M. Lindeman [1812-1887] i 1866.

 

2:53
 6

En vise jeg vil synge  etter Guttorm Flisen, Elverum
Hedemarken har som alle andre steder vært rik på vokale tradisjoner. En av de sentrale kildene på Hedemarken er Guttorm Flisen [1908-1992] fra Elverum. Det var viser som var hans store lidenskap i ungdomsårene og han begynte å samle på dem. Visene hadde han først og fremst lært hjemme av foreldrene og søsknene, men også av andre gamle folk i bygda.
"En vise jeg vil synge" har han lært av søsknene Ole, Margit og Agnes. Dette er ei vise som er relativt utbredt i Solør-traktene.  
Her er teksten!
 

4:15
 7

Graaberg Masurka  av Daniel Sæter, Elverum
Graaberg er det legendariske skjenkestedet i Elverum med svært lange tradisjoner. Graaberg forbindes helst med Grundset Marked som i sin tid var ett ev de største markedene i Sør-Norge. Mange er de spellmenn som har slitt ut felestrengene på Graaberg, og det er vel kanskje dem Daniel Sæter har hatt i tankene da han skrev denne masurkaen.
Daniel Sæter [1873-1959] var selv fra Jømna i Elverum — sambygding med den kjente felespilleren og komponisten Severin Jevnager [1869-1928]. Sæter og Jevnager spilte sammen i mange år og startet et større orkester i bygda. Vi kjenner til rundt 80 av Daniel Sæters komposisjoner, og selv om Sæter var klassisk skolert er hans komposisjoner sterkt preget av Elverums folkemusikktradisjoner.
 

2:44
 8

Polka  etter Nikolai Evensen, Nes
Nikolai Evensen [81887-1979] var husmann fra Nes i Ringsaker kommune. Allerede som 14-åring begynte han å spille enrader, og utallige dansespillinger var nok en god ekstrainntekt til husmannslønna. Da Nikolai Evensen var 83 år gjorde svigersønnen Erik Ballangrud et opptak med han. Det gir oss innblikk i en spillestil som ikke er så vanlig blant durspellmenn i dag. Teknikken og takta er det ingenting å si på. Bare hør! Nikolai Evensen spiller selv på introduksjonen, i et arkivopptak fra Finnskogen Kulturverksted.
 

2:30
 9

Runtom-kule  etter Christian Horne, Romedal
I 1910 gjorde folkemusikksamleren Paul Sandvik [1847-1936] noen nedtegnelser etter Christian Horne [1838-1912] fra Romedal. Horne var ikke spellmann selv, men var nok som folkehøgskolemann inspirert av den "nasjonale kulturarven", slik at han kunne bidra med noen melodier til folkemusikksamleren.
I Romedal kalles bygdedansen av noen for runtom, og vi har satt sammen tre slike til ei runtom-kule.
 

2:52
10 Nu vil jeg reise langt herfra  etter Guttorm Flisen, Elverum
Denne visa har Guttorm Flisen lært hjemme.   Her er teksten!
 
3:07
11

Vals  av Hans Balstad, Nes
Hans Balstad [1815-1858] regnes som en av "de fire store" fra Hedemarken. De tre andre er Anders Sørensen, Lars Hollo og Johannes Stenberg. Hans Balstad var gardbruker på Balstad gård på Nes i Ringsaker. Da Hamar ble egen kjøpstad i 1849 ble det etterspørsel etter musikkensembler, slik de hadde i de andre byene. Det var dårlig med musikkliv i Hamar de første årene, slik at musikerne som holdt til på bygdene ble leid inn. Her var utvilsom Balstadmusikken den mest kjente og populære. Senere tok Lars Hollos ensemble over som Hamar danseorkester nr. 1.
 

2:22
12

Menuett  av Johannes Stenberg, Romedal
Nok en av Johannes Stenbergs mange menuetter. Antallet menuetter viser hvilken status denne dansen har hatt på Hedemarksbygdene før i tiden. Christen N. Ringnes [1835-1910] skriver i 1909: "De unge fik da høre af de ældre, at Ungdommen ikke længere kunde more sig saaledes som i gamle Dage, medens de var unge og spræke til at danse. I den Tid kunde man danse baade Springdans og Halling, til og med Menuet det var noget, det, der gav Dansen mer Liv end det, der nu bruges, og saa spændte man op og gjorde Rundkast, saa man naaede Taget med Skotaaen, hvorimod man nu mangler alt dette!"
 

2:48
13

Fandango  av Lars Hollo, Hamar
Fandango var en umåtelig populær dans på Hedemarken fra rundt 1820 og helt til begynnelsen av 1900-tallet. Overlærer Olaf Koppang fra Stor-Elvdal forteller i et intervju: "Den norske fandango var en rask dans, men den hadde nok ingenting at gjøre med den spanske. Imidlertid maate der saa hurtige bevægelser til, og den tok saavidt lang tid med de mange parene som stod i rad og række nedover salen, at den var nærmest for unge mennesker".
 

2:40
14

Sørg ikke kjære pike  etter Guttorm Flisen, Elverum
Denne visa lærte Guttorm Flisen i 1926 av Marie Gleditsch [1875-1962] fra Tørberget, Trysil. Det hendte at folk samlet seg hjemme hos Marie og mannen Herman, og der ble det pratet, spilt kort og sunget viser.
Her er teksten!
 

3:40
15

Masurka  av Lars Hollo, Hamar
Lars Hollo var stille og beskjeden av natur, men da han kom inn i festsalen sammen med sitt orkester var det en egen myndighet og verdighet over han, som fikk folk til å reise seg langs veggene!
 

1:59
16

Over Stok og Steen  gallop etter Olaus Jensen, Gausdal
Over Stok og Steen er galoppen vi har hentet vårt navn ifra. Galoppen representerer på mange måter den tradisjonen vi spiller. Melodien er opprinnelig en Østerriksk galopp, "Über Stock und Stein", men har vandret helt opp til oss, og finnes i et utall varianter i hele Norge. Vi lar Arild Hoksnes fortelle fra sin reise til Salzkammergut hvor han traff spellmannen Blån-Lois og hans spellkamerater: "Då gjev meisteren klarsignalet. Han leitar fram fela, og stryk. No er det andakt. Men brått bryt han sjølv gjennom høgtida og vinkar fram instrumenta som står diskret unnagjøymde på kjøkkengolvet og i gangen. No er det inga nøling lenger. To feler, ein bratsj og ein kontrabass fyller kjøkenet. ”No, kva tek med så", smiler Blån-Lois. Han veit at alle rundt bordet er med på dei fleste slåttane han kan. "Über Stock und Stein?". Dei nikkar, legg klare bogane og dreg i veg i polkatakt over Stokk og stein. Nordmannen ser straks for seg Gunvor Hals og "Tango på Toten". Det flimrar for augo. For mykje eplebrennevin? Nei, tanken flyg rett til eit fjerensynsprogram der gruppa Oslodølene spela ein gamal galopp frå Ottadalen. Slåtten har eit artig namn: "Alle gamle kjerringo". Men kva gjer denne gamle galoppen frå Lom i kjøkenet hans Blån Lois? Her må det vere noko lureri. "Denne polkaen har eg lært av ein spelemann her i byen, som heitte Carl Schwandtner. Han skreiv ned mykje musikk frå tradisjonen her. Særleg den musikken som ble spela på sommarresidensen til keiserfamilien", fortell Alois då nordmannen med store augo spør kor han har denne slåtten frå. Naturleg nok stussar "Blån-Lois" også litt. Han blir ikkje lite overraska når han får vite at polkaen også blir spela i bygder han aldri har høyrt om. Over stokk og stein – langt, langt nord i Gammaldansland."
Vår versjon har vi etter spellmannen Olaus Jensen (1846-1920) fra Gausdal.
 

2:52
17

Springdans fra Hedemarken  nedtegnet av Ludvig M. Lindeman
Denne gamle springdansen har vi funnet i Lindemands Norske Fjeldmelodier, utgitt i 1853. Melodimateriale i springdansen minner lite om de nyere springdansene. Den vitner kanskje om en eldre form i slekt med svenskenes polska?
 

2:44

GJESTEMUSIKERE
Hege Nylund
vokal / Gjermund Larsen fele og cello / Einar Olav Larsen fele

www.2l.no/2L.htm               kjøp CD'en på www.2L.MusikkOnline.no