Madsen: 24 PRELUDES & FUGUES
Jens Harald Bratlie | 2L33SACD
Den lange historien bak verket starter allerede i 1956, da Trygve Madsen, som elev hos pianisten Ivar Johnsen, fikk Johann Sebastian Bachs "Das Wohltemperierte Klavier", 48 preludier og fuger i alle tonearter, i lekse. Verket - som ofte kalles pianistenes "Gamle Testamente" - har fulgt ham siden, og blitt en del av Madsens "daglige musikalske brød".
Samtidig tok Madsen også timer i kontrapunkt og komposisjon hos Egil Hovland.
Hovland startet undervisningen med øvelser i polyfon sats; klavertimene utfylte komposisjonsundervisningen på gunstigst mulig måte, og en dristig tanke streifet det fødte komposisjonstalentet:
Hvorfor ikke prøve seg i Johann Sebastians "fotspor"?
Tanken fikk ytterligere næring da han ble kjent med Dmitrij Sjostakovitsj "24 preludier og fuger". Sjostakovitsj er her tydelig Bach-inspirert, men viser likevel eget "ansikt" over alt, og fornyer sjangeren blant annet ved bruk av musikalske erfaringer fra det 20. århundre. Slik ble Bachs og Sjostakovitsj' gigantiske samlinger basis for Madsens egen "Mount Everest-drøm": Å komponere en samling med preludier og fuger i alle tonearter.
Mye skal til før et slikt prosjekt kan settes ut i livet for alvor; årelang komposisjonserfaring er én ting - man bør ha "sort belte" i fugekomponering før man tråkker i "gigantenes" fotefar! Så må man skaffe seg tid og arbeidsro, luksusgoder som ellers gjerne går med til mer salgbar produksjon og annet matnyttig.
 Men tid til den store samlingen fikk han først i 1995 - og her starter den korte historien:
I desember hadde Madsen ryddet unna alskens "brødarbeid" - undervisning og bestillingsverker - samt andre forstyrrelser. Rustet med 40 års erfaring, blyant, notepapir, kaffe - og sigaretter - ble han ferdig med samtlige 24 preludier og fuger i løpet av januar 1996!
Så hva er nytt hos Trygve Madsen, sett i forhold til Bach og Sjostakovitsj sine verk? Bortsett fra det udefinerbare vi kaller personlig tonefall, ligger en vesentlig ulikhet i at Madsen - i tillegg til Bachinspirasjonen - (selvfølgelig) også røper innflytelse fra 1900-tallets jazz.
Trygve Madsen står på skuldrene til to musikkhistoriske kjemper, og han sender dem stadig mer eller mindre skjulte hilsener:
Her skal nevnes den siste fugen (nr. 24), der temaet består av tonene d, ess, c, h, b, a, c, h. Slik kombineres signaturen "D-S-c-h." (Dmitri Schostakowitsch, etter tysk skrivemåte) med "B-a-c-h"; begge disse komponistene har for øvrig, i egne verker, brukt sine navn på denne måten.
Symbolsk nok: Fugen - og altså Madsens verk som helhet - toner ut med dette temaet.
En sammenligning mellom Sjostakovitsj' og Madsens preludier i C-dur kan også illustrere forskjellen. Begge stykkene er "sarabander", komponert over barokkens lest. Men Madsen bringer allerede i 2. takt en synkope som gir musikken et visst jazzpreg. Preludiet kan like gjerne oppfattes som en jazzballade; her svever både Bach og Oscar Peterson "over vannene", i skjønn forening. Særlig sterkt kommer jazzinnflytelsen frem i B-dur preludiet (nr. 23), her snakker vi om ren jazz! Latinamerikanske rytmer finnes også, G-dur preludiet (nr.17) er en "habanera" eller en "tango" - alt etter hvilket tempo utøveren velger.
Hos Sjostakovitsj finnes tallrike angivelser både av metronomtall og dynamikk. Madsen har droppet alt sånt, han overlater valgene til utøveren.
Slik følger han Bachs eksempel. Men kanskje aner vi også her jazztradisjonen, en tradisjon der nettopp den enkelte utøvers frihet står i høysetet.
Hybrid Super Audio-CD 5.1 SURROUND + STEREO
Disse produktene ser ut som en vanlig CD og kan spilles
på alle tradisjonelle anlegg og datamaskiner.
|
