2L, et nytt norsk platemerke som søker å rive ned barrierer
ved MARTIN ANDERSON   Copyright ©2002 - Fanfare, Inc.

I disse dager er det modig gjort å starte et nytt plateselskap, mens varsler om dommedag, fallende salgstall og krympende markedsandeler stormer mot oss fra alle kanter. I en slik situasjon skulle en tro at det eneste fornuftige ville være å satse på ett enkelt område – klavermusikk, barokk, vokalmusikk – der en kunne føle seg noenlunde trygg på et fast publikum, og følge opp med stor iherdighet. 2L, den nye labelen som nylig er blitt startet av den norske produsenten og lydteknikeren Morten Lindberg i produksjonsselskapet Lindberg Lyd AS, går derimot i stikk motsatt retning: Målet, sier Lindberg, er å bryte ned barrierer, ikke å skape dem; platemerket erklærer da også stolt at det er ”free from the strains of genre”.

”Det finnes mange modeller når man skal bygge opp en label,” forklarer Lindberg. ”På den ene siden har du Naxos, som hovedsakelig er opptatt av å bygge et repertoar innen temmelig begrensede musikalske sjangere. Det vi forsøker å fokusere på er at du som lytter kan ha musikalske opplevelser og følelse av musikalske stemninger uavhengig av sjanger. La oss gå litt tilbake i tid. Vi startet opp som et produksjonsselskap i 1992, der vi gjorde innspillinger for ulike klassiske platemerker, mest i Norge, men også for Naxos i Sverige: Etter hvert utvidet vi virksomheten og utviklet de nødvendige verktøy vi trengte for totalproduksjon – ikke bare opptak og redigering, men også grafisk design, agentur for en CD-fabrikk, presentasjon og markedsføring. I de ti årene vi har vært i bransjen er dette hva vi har kunnet tilby eksisterende platemerker, hovedsakelig i Norge. Etter hvert følte vi at tiden var inne til å bruke energien på en annen måte, nærmest som en slags mentalhygiene; når du arbeider veldig hardt for å betjene andre mennesker tolv, fjorten, seksten timer daglig bare for å tilfredsstille deres ønsker og behov, vil du før eller senere føle behovet for å gjøre noe for din egen del. Så vi startet 2L.”

Hvor kommer navnet fra? ”Det er vårt firmanavn, Lindberg Lyd, to L-er; enkelt og greit, og siden vi bruker tallet 2 i labelnavnet, dukker 2L opp øverst på alle lister! Vel, vi satte oss ned og fant ut hva vi ville med 2L, og bestemte at merket skulle fronte hele vår totalkompetanse som musikkprodusenter, det vil si akustiske opptak og akustisk produksjon. Vi har to mobile opptaksrigger og et redigerings- og mastering-studio, vi liker ikke å jobbe i multitrack studio-situasjoner, men reiser heller til kirker og konsertsaler og gjør akustiske opptak der. Dette er rammebetingelsene våre, innenfor dem føler vi at vi kan boltre oss med folkemusikk, akustisk jazz, cross-over mellom pop, jazz og folk – og klassisk repertoar, naturligvis. Vi mener derfor at dette platemerket kan stå inne for alle disse musikkuttrykkene; det er ikke vår oppgave å fortelle lytterne hva de skal oppleve.”

De første åtte 2L-produktene viser at Lindberg mener det han sier om repertoar. De to første er relativt ortodokse: 2L1 med tittelen Melankoli er en plate med musikk for bratsj og klaver av Kodály, Britten, Pärt, Joplin, Kvandal, Bloch og Liszt, vakkert fremført av Morten Carlsen og Sergej Osadchuk. Mezzosopranen Marianne Beate Kielland blir med i komposisjoner av Dowland og Brahms (op.91). 2L2 utgjøres av bind 1 av noe som ser ut til å kunne bli en komplett innspilling av Wieniawskis musikk for fiolin og klaver, spilt av Piotr Janowski og Wolfgang Plagge. Men så begynner saker og ting å bli atskillig mindre forutsigbare: Vintermåne (2L3) er et jazz-inspirert album med norske folketoner, sunget av Anne Gravir Klykken akkompagnert av saksofoner, keyboards, slagverk og fløyte; 2L4  er en trollbindende seanse med spelemannen Tron Steffen Westberg (de to siste sporene sammen med Magne Haugom og Jan Fostervoll). 2L5 og 2L6 inneholder klassisk musikk inspirert av middelalderen av komponisten Wolfgang Plagge (født 1960), som stilistisk spenner fra New-Age-inspirert til strengt kontrapunktisk. Den første av disse to CDene byr på to av Norges mest profilerte musikere, sopranen Solveig Kringlebotn og trompetisten Ole Edvard Antonsen, og inneholder Plagges Trompetsonate og flere sangsykluser. Den neste CDen består av hans Concerto Grosso II for to klaverer, messingkvintett og pauker, samt Music for two pianos. Tre Beethoven-sonater for cello og klaver (op.5 nr.1, op.69 og op.102 nr.2) får en våken og talende fremføring av Bjørn Solum og Kristin Fossheim (som spiller på fortepiano) på 2L7, og 2L8 er et album med tittelen ”Spill” fra en folk-trio som kaller seg ”Flukt” – en fengende blanding av norsk, skotsk og irsk folkemusikk.

Hva bestemte utvalget? ”Vi er veldig opptatt av å bygge opp et produkt fra grunnen, og det betyr ikke bare å finne repertoar og musikere og leie musikerne til å gjøre jobben – det er ikke slik vi jobber. Alle 2L-produkter er resultater av tidligere samarbeid med musikere som deler våre synspunkter på hva musikkopplevelse innebærer og hva som må til for å nå fram til et virkelig godt sluttprodukt. Dessuten, som du kan se av katalogen, har vi et tett samarbeid med komponister. Prosessen med Wolfgang Plagges komposisjoner har vi også vært med på fra starten, slik at vi kan være med å påvirke den endelige utformingen sammen med komponist og utøvere. Vi har med andre ord en situasjon der ingen musikere bare blir hyret inn på timebasis for å gjøre en jobb. Som sagt er det en form for mentalhygiene også. Som produksjonsselskap har du et budsjett: Du må gjøre deg ferdig med opptakene på seks dager og har maksimalt 30 til 40 timer til disposisjon for redigering. I 2L, derimot, bruker vi den tiden vi synes er nødvendig i hvert enkelt tilfelle for å oppnå et så godt resultat som overhodet mulig, og derfor påtar vi oss ikke flere opptak i året enn vi med rimelighet kan overkomme. Det samme gjelder for musikerne – de går til verket med en innstilling som forutsetter vilje til å stå på til siste slutt; timer telles ikke. Det er i korte trekk 2L-filosofien.”

Vil ikke en så fordomsfri og tolerant innstilling forårsake markedsføringsmessige problemer for 2L? ”Tvert i mot – det har vist seg å være litt av en genistrek, for du kan nå meget forskjellige kundegrupper på den måten. Problemene skapes utelukkende av sjangermessig smale tidsskrifter – som Fanfare, Gramophone, Klassisk o.l. Der har du markedsførings-problemet! Men så lenge vi benytter oss av åpne media og kanaler er vår åpenhetsfilosofi en styrke. Åpne media er bl.a. internett og de fleste musikktidsskrifter; radio og fjernsyn er veldig åpne media.”

Men det er neppe derfra 2L vil få flest kunder for sine Wieniawski- eller Beethoven-innspillinger, og vil ikke dette kunne gjøre livet vanskelig for 2L’s distributører? ”Å distribuere et platemerke som 2L er en oppgave i seg selv. Vår hoveddistributør er Musikkoperatørene i Oslo, og vi begynte å bruke deres tjenester gjennom en eksklusiv avtale. Vi oppdaget fort at de har et godt utbygd nettverk i Norge, men for oss er det norske markedet for lite. Da vi startet opp, måtte vi foreta et valg: Skal vi lage produkter vi selv tror på, eller skal vi produsere noe vi tror publikum vil ha? Velger vi førstnevnte, vil prosentsatsen av kundemassen være tilsvarende mindre – altså må vi øke kundearealet. Dette er veien vi ville inn på, og løsningen ble webshop’en. Vi fikk for eksempel en glimrende anmeldelse av Wieniawski-CDen i The Strad – en av fordelene med et lite selskap er at vi kan svinge oss rundt meget raskt -  og da det begynte å komme inn e-post fra kunder som klaget over at de ikke fikk tak i CDen i Australia og andre steder, hev vi oss rundt og hadde oppe en webshop med kredittkort-betalingsløsninger i løpet av en uke! Vi solgte 500 Wieniawki-CDer på nettet i løpet av de neste fjorten dagene på grunn av denne anmeldelsen i The Strad. Vi må med andre ord fortsette å satse på denne formen for direkte kundekontakt. Selvsagt vil vi opprettholde en tradisjonell distribusjon også.

Finnes det noen underliggende sammenheng mellom de åpenbart ganske forskjellige CDene som så langt er kommet ut på 2L? ”Vi har ingen sammenbindende filosofi i så måte. Det vi er på jakt etter med hvert eneste prosjekt, er nettopp hvert enkelt prosjekts egne verdier, uten å skjele til noen enhetlig 2L-linje.  Slik vil faktisk 2L-linjen bli akkurat det at en lytter kan velge en CD og forvente en musikalsk opplevelse uavhengig av musikalsk ståsted. Dette er vårt eneste kriterium; vi ønsker ikke noen andre merkelapper på CDene våre. Hver enkelt produksjon skal være en opplevelse i seg selv, uavhengig av de andre 2L-produktene.”

Jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at ikke Lindbergs stilistiske åpenhet vil kunne skape praktiske problemer: Vil han ikke kunne få vansker med å etablere en lett gjenkjennelig programprofil for 2L? Hans svar er direkte nok: ”Nei. Alle de andre har det, og du kan lett kjenne igjen de internasjonale platemerkene på grunnlag av deres individuelle profiler. Dersom de ønsker å bevege seg utenfor sine erklærte rammer og profiler, må de lage et nytt platemerke igjen. Nei, vi vil at lytterne skal bli overrasket over hva de kan få høre hos oss: Vi har faktisk fått tilbakemeldinger fra to platebutikker som uavhengig av hverandre erklærer at de stort sett bare tar inn jazz-plater, ”og 2L-produkter, for de gir en totalopplevelse.””

Hvordan ser Lindberg for seg at den potensielle kunden skal kunne gjøres mottakelig for mer enn én musikkretning? Den typiske klassiske kunden vil garantert finne behag i for eksempel Flukt-albumet Spill (det gjorde iallfall jeg), men hvordan skal han eller hun få vite om platas eksistens? ”Vi har erfart – ikke minst på webshop’en, der vi kan se direkte hva folk kjøper – at den klassisk interesserte kjøper gjerne kjøper to klassiske CDer og plusser på med en av de andre som en smaksprøve. Så kommer han eller hun med en fantastisk tilbakemelding på den andre plata og vil ha mer av samme sorten. Selvfølgelig har vi lagt ut lydprøver på alle spor fra samtlige CDer i katalogen vår på vårt nettsted (www.2L.no), så folk kan gå inn og smake før de bestemmer seg for hva de vi kjøpe. Vi har dessuten laget en kortfattet liten beskrivelse av hver enkelt plate, slik at man kan få en viss ide om innholdet på hver enkelt plate.”

Vent litt: Ta plata til Tron Steffen Westberg – der er jo hele teksten utelukkede på norsk. La gå, hovedmarkedet for en slik CD er sikkert i Norge, men hvordan skal en potensiell kjøper i Arizona få tak i den når det ikke står ett ord på engelsk i booklet’en? ”Du har funnet et svakt punkt! [Latter] Da vi begynte å bygge opp 2L, fant vi ut en del ting om produksjonene vi hadde gjort i løpet av de siste ti månedene. Tron Steffen var i utgangspunktet tiltenkt det norske hjemmemarkedet, men så skjedde det saker og ting som gjorde plata kjempepopulær i Finland og Australia. Derfor har vi laget en engelskspråklig booklet som kan lastes ned fritt fra hjemmesiden vår. Tadaaki Tsuda i Nordic Sound Hiroshima har oversatt alle våre booklet-tekster til japansk (se http://home9.highway.ne.jp/nordic/)”

Men ta Vintermåne, da – der er det ikke engang noen norsk forklarende tekst. ”Men den finner du på nettet – ”The magnificent steel-blue of a winter moon – an eerie warm light on the cold snow””. Jeg er ikke sikker på om det hjalp stort, men la oss gå videre..

La oss gå ut fra at en betydelig del av 2Ls omsetning vil komme fra nettet – hvordan vil Lindberg lede kundene sine til nettstedet? ”Det er utfordringen! Det er da også grunnen til at vi nå plasserer større annonser i sentrale musikkmagasiner. Hele musikkindustrien befinner seg i en dramatisk omstillingsfase, og har gjort det de siste fem åra. Vi har startet et nytt platemerke midt i denne turbulente tiden, og vi må derfor utforske forskjellige distribusjons- og markedsførings-kanaler. Vi har ingen garantier for hva som vil fungere og hva som ikke vil fungere, men vi har evnen til å justere kursen meget raskt, og vi har en god porsjon tålmodighet. Vi har en rekke verktøy til rådighet å sette inn i markedsføringsøyemed, for nettopp distribusjon og markedsføring er et hovedanliggende – i tillegg til å lage gode produkter. Fanfare er det første verktøyet vi bruker på det amerikanske markedet. Når Fanfare kommer ut i november-desember vil det være meget enkelt å måle publikumsinteressen via web-shop’en, ettersom vi baserer driften på nett-presentasjon, og da vil vi umiddelbart få se om tiltakene virker eller ikke. Noe vi hittil ikke har klart å løse tilfredsstillende, er hvordan vi kan nå den delen av markedet som ikke har tilgang til nettet, så hvis du, eller noen du kjenner, har noen gode ideer, kom med dem – vi er meget åpne for innspill. Som et lite selskap er vi i det hele tatt svært mottakelige for tanker rundt hvordan vi kan nå et størst mulig interessert publikum med våre produkter.”

Er Lindberg selv like åpen som hans produkter gir inntrykk av? ”Definitivt.” For øyeblikket har han en stall av stort sett norske artister, men skulle noen komme med en fantastisk bluegrass-fiddler fra Kentucky – vil han være interessert? ”Jepp – fordi, som jeg sa, vi er interessert i musikkopplevelse i en akustisk omgivelse, og der er det ingen grenser, Der har ikke vi noen grenser heller.”

Nov/Des 2002

Oversatt til norsk av