I år kan 2L skryte av fire knallsterke utgivelser. Gudbrandsdal-duoen Kjøk og Gården, trønderlagstrioen Flukt og strykersekstetten Majorstuen har brutt nytt land for hvordan folkemusikk kan fremføres; kreativt, kraftfullt og med stil. Det første soloalbumet til Tron Steffen Westberg har fiksert store øyeblikk hos en lunefull kunstner. Ambisjonene for neste år er minst like store.

- Folkemusikkmiljøet er i stor utvikling. Det er der det skjer mest nytenking. Jeg håper vi vil se en liknende utvikling i klassisk musikk i løpet av få år. Over halvparten av det som er aktuelt for neste år er folkemusikkproduksjoner. Jeg tror en årsak til blomstringen i folkemusikken er ”det tapte slektsleddet”. I aldersgruppen 35-50 har vi svært få utøvere. Derfor ble det satset massivt på rekruttering. Generasjonen fra 35 og nedover er blitt veldig sterk. Den nye generasjonen har høy respekt for de eldre. Samtidig har de musikalsk integritet, og fordi foreldregenerasjonen mangler har de spillerom til å gjøre ting på sine egne måter. Fra USA har vi fått mange positive tilbakemeldinger på folkemusikken. De er imponert både over nivået på utøverne og arrangeringen.

[Lindberg bøyer seg frem og hvisker:]

-Jeg skulle bare ønske de var litt eldre. Livserfaring har mye å si for at musikken skal bli interessant. Man kan ikke formidle noe mer enn det man selv har opplevet. I dag ligger det største uforløste potensialet i norsk folkemusikk i de knuste hjertene og de brustne illusjonene som er nødt til å komme i årene fremover.

-Hvordan er det å leve i skyggen av utøverne? Blir dere produsenter omtrent som foreldre som lever gjennom barna sine?

-Du kan kanskje si det sånn. Jeg har valgt det selv. Jeg klager ikke.

Ville bli trompeter

Foreldrene hadde bestemt at Morten skulle ha en skikkelig utdannelse. Selv hadde han en drøm om å bli trompetist. Etter naturfaglinjen på Skien videregående ble det et år på Toneheim folkehøyskole. Der underviste Hallvard Kvåle, som drev plateselskapet Heilo. Interessen for musikkproduksjon og folkemusikk ble vekket. I 1993 var det Griegjubileum.

-Jeg var blant de få på Norsk Lydskole som kom fra et klassisk miljø. Derfor fikk jeg jobb momentant. Arne Peter Rognan fra plateselskapet Victoria hadde tatt på seg å lage en komplett Griegutgave på 24 plater for De norske Bokklubbene. Det året jobbet jeg døgnet rundt og fikk en enorm respekt for utøverne. Jeg valgte å legge mine egne instrumentale ambisjoner til side da jeg ble kastet ut i en situasjon der jeg fikk jobbe med topp utøvere med å lage topp produkter.

Jobben krever mye

Produksjonsselskapet Lindberg Lyd ble startet i 1992, og har i dag tre faste ansatte. På direkte spørsmål får vi vite at ingen av dem har noe tradisjonelt familieliv å skryte av. Ikke slik at det umulig kunne kombineres, men når deadline nærmer seg blir det mange sene kvelder.

-Hvorfor stiftet dere plateselskapet 2L?

-I Lindberg Lyd jobber vi for eksterne oppdragsgivere. Spesialiteten vår er akustiske innspillinger med mobilt utstyr. Vi leier en kirke eller et annet egnet lokale, så gjør vi innspillingene der. Det meste blir gjort live. Helt fra starten har vi bevisst utvidet virksomheten slik at vi i dag kan tilby alt du trenger for å gi ut en plate. Vi gjør innspilling, redigering, CD-mastering og produktdesign. Tanken på et eget plateselskap har hengt i luften. Når du jobber hele dagen med å tjene andre blir det som en mental hygiene å få jobbe med noe helt fra bunnen. I fjor høst hadde tanken modnet. Vi hadde en håndfull prosjekter vi ville satse på, og kjørte i gang.

Det er dristig å starte et nytt plateselskap nå. Hele bransjen sliter i motbakke. I Norge har nesten alle de mellomstore selskapene forsvunnet. Det ser ikke ut til å bekymre Lindberg.

-Vi er i den heldige situasjonen at vi ikke trenger å tjene penger på 2L. Siden vi gjør det meste selv kan vi holde produksjonskostnadene nede. Vi kan ligge på et nivå på 10-12 produksjoner i året uten å lide noen skade. Men jeg tror jo at når vi satser på produkter med høy kvalitet vil vi på sikt begynne å tjene penger.

Må ha stolthet

-Hvordan velger dere hva dere vil satse på?

-Magefølelsen er viktig. Vi har bestemt at genre ikke skal bety noe for oss. Det er litt tilfeldig at mesteparten av det vi har gitt ut til nå har vært klassisk eller folkemusikk. Hovedsaken er at en plate skal gjøre noe med deg. Den må ha et sterkt emosjonelt element. Alle de involverte må ha en stolthet for det de gjør. Alt annet fører til halvveisløsninger. Vi ønsker å samarbeide med artister som har utviklet et kunstnerisk konsept, for å hjelpe dem å formidle dette som en helhetlig musikalsk opplevelse.

-Det var store ord. Har dere virkelig et så idealistisk program?

-Jeg tror ikke vi er bedre mennesker enn andre i platebransjen. Vi har kommet i en situasjon der vi har muligheten til å jobbe akkurat slik vi ønsker. Det er vårt privilegium. Det viktigste for oss er at hvert prosjekt inneholder sine egne premisser. Vi leier aldri inn studiomusikere. Det ville gått helt imot vår måte å jobbe på. Vi prøver å bli kjent med musikerne på forhånd. Ofte kommer vi på øvinger eller konserter. Vi prater gjennom materialet for å bevisstgjøre rundt prosjektet. Og vi begynner å jobbe med design allerede i de første samtalene. Hvis du venter med designen til musikken er ferdig er det ofte for sent. Et album fra oss skal gi en samlet opplevelse, og da må stemningen i omslaget gjenspeile stemningene i musikken.