|
|
Album title |
22 VII |
Performer |
Wolfgang Plagge, piano & organ
|
Catalogue # |
2L-147
|
EAN13 |
7041888523925 |
ISRC-code |
NOMPP1803010
|
|
Disc 1 |
HD file distribution
stereo + 5.1 surround |
Disc 2 |
Archive (not distributed)
7.1.4 Immersive Audio |
|
Release date |
May 2018 |
Recording date |
January 2018 |
Location |
Sofienberg Church, Norway |
Original source |
DXD (352.8kHz/24bit) |
|
|
Wolfgang Plagge: 22 VII
— musikk til Erik Poppes film UTØYA 22. juli
"I chose to tell the story and describe the events stripped down to the bone. No edits, no music, no other contrivances. 92 minutes in one take. Nevertheless, when the film ends there was a need for tranquillity, for a musical buttress firmly present in the darkness, equally bewildered, equally despairing, equally crushed — as you.” — Erik Poppe
The day that changed us forever: On July 22 2011 more than 500 youths at a political summer camp on an island outside Oslo were attacked by an armed, right-wing extremist. Earlier that day he bombed a Government building in Oslo before making his way to Utøya island. In this first fictional movie about the attack we get to know Kaja (18) and her friends. The movie starts when the youngsters, shocked by the bombing in Oslo, are reassuring their relatives that they are far away from the incident. Suddenly, the safe atmosphere is shattered when shots are heard. We then follow Kaja as she tries to survive — minute by minute.
The feature drama U — JULY 22 is about a day we can never forget, but can hardly understand at all. We are aware of a lot of facts from the AUF summer camp on July 22 2011 through the trial, books and the media. But most of us know little about the unimaginable panic and confusion that occurred, the impossible choices that so many were exposed to, and the great fear and grief that all those affected must live with for the rest of their lives.
U — JULY 22 is written from testimonies and known facts, and created in close dialogue with several survivors. But out of respect for the victims and their relatives, characters and individual experiences are fictitious. Much of what has been written and said in the media has been about the manifesto of the terrorist, the judgment and the sentence. With U — JULY 22 director Erik Poppe wanted to describe the youths' struggle to survive the incomprehensible, and bring attention back to the victims — the ones that got killed, those who survived, their relatives and their families: — "How they experienced this terror attack is hard to describe in words. My hope is that the movie can help us understand and show even more compassion for those who through fate and coincidence were caught up in the chaos when evil struck."
"To relate musically and professionally to the tragedy on Utøya is in reality impossible. The suffering leaves you raw, speechless and numb. Music alone cannot portray the state of your feelings — the only solace in the aftermath is silence, for silence and tranquillity can, perhaps, accompany you to the depths." — Wolfgang Plagge
|
All-digital-services PAGE
"Jeg valgte å skildre historien og opplevelsen så nakent som mulig. Ingen klipp, ingen musikk, ingen andre grep. 92 minutter i en tagning. Når filmen avsluttes var det allikevel behov for en stillhet, en musikalsk støtte som satt der i mørket, like fortumlet, like fortvilet, like slått ut – som deg." Erik Poppe
Spillefilmen UTØYA 22. JULI handler om dagen vi aldri glemmer, men vanskelig kan forstå. En stor mengde fakta fra AUFs sommerleir 22.juli 2011 er allerede gjengitt i rettsaker, bøker og media. Men de færreste av oss vet mye om den ufattelige panikken og forvirringen som oppstod, eller de umulige valgene ofrene ble stilt overfor. En terror som påførte så mange en frykt og sorg de må leve med resten av sitt liv.
UTØYA 22. JULI er skrevet på bakgrunn av vitneskildringer og kjente fakta, og skapt i tett dialog med flere overlevende. Av respekt for ofrene og deres pårørende, er karakterer og enkeltopplevelser oppdiktet. I filmen møter vi Kaja (18) og hennes venner på sommerleiren, og ser hendelsene slik de kunne ha sett ut for noen på øya. Filmen starter når ungdommene, sjokkerte over bombeangrepet i Oslo, betrygger sine pårørende med at de er langt unna. Den trygge atmosfæren brytes da skudd høres. Så følger vi Kaja i hennes kamp for å overleve – minutt for minutt.
Mye av det som har vært skrevet og sagt i media har handlet om terroristens manifest, dom, soningsforhold og navnebytte. Med spillefilmen UTØYA 22. JULI har regissør Erik Poppe ønsket å beskrive ungdommens kamp for å overleve det ubegripelige, og bringe oppmerksomhet tilbake til ofrene; de drepte og de som overlevde, deres pårørende, familier og etterlatte: – "Deres opplevelse av denne politiske terroren kan vanskelig beskrives med ord. Jeg håper filmen kan bidra til vår medfølelse og omsorg for dem som er tilbake, og skape større forståelse for hvordan tilfeldighetene rådet over alles skjebner i det kaoset som oppstod da ondskapen slo ned."
Wolfgang Plagge: "Å forholde seg kunstfaglig og profesjonelt til tragedien på Utøya er i utgangspunktet umulig. Man står hudløs, ordløs og nummen ovenfor lidelsen. Musikk alene kan ikke skildre følelsene — men stillheten som følger kan antyde det bunnløse."
|
|
|
|
REVIEWS |
|
NORWEGIAN |
INTERNATIONAL |
|
|
|
|
Related titles
|
|