Beethoven's Testaments of 1802
1802 was the crisis year in which Beethoven the artist committed Beethoven the man to fate – and became immortal. He was beset with mounting problems: progressive deafness, strong feelings of alienation and the conviction that he was being excluded from social and official life in Vienna. During his stay at Heiligenstadt in the summer and autumn of 1802 he writes testaments in words and in music that show his path ahead to his middle period, often called "the heroic". His Sonata no. 9 for violin and piano, the Kreutzer, is a defining work for the year 1802 and for Beethoven's heroic style. In sharp contrast is the high-spirited Sonata no. 8, but together – and particularly when considered in light of the so-called Heiligenstadt Testament – these two sonatas reveal something of the creative and existential struggle he was enduring. 1802: the year when Beethoven became Beethoven.
Ludwig van Beethoven (1770–1827)
Sonata No. 8 for Violin and Piano in G Major, Op. 30 No. 3
Sonata No. 9 for Violin and Piano in A Major, Op. 47 «Kreutzer»
Recording sessions: Facebook Photo Album
1802 var kriseåret hvor kunstneren Beethoven overga mennesket Beethoven til skjebnen – og ble udødelig. Problemene tårnet seg opp for ham med tiltagende døvhet, fremmedgjorthet og følelser av å bli personlig avvist og motarbeidet i Wiens offentlighet. Under oppholdet i Heiligenstadt sommeren og høsten 1802, skriver han verbale og musikalske testamenter som viser veien videre og innleder hans midtre periode, ofte betegnet som ‘den heroiske’. Hans grenseoverskridende og dramatiske sonate nr. 9 for fiolin og klaver, «Kreutzer», er et signalverk for året 1802 og Beethovens heroiske stil. I sterk kontrast står den friske og lettlivede sonate nr. 8, men sammen – og spesielt i lys av brevet Beethoven aldri sendte til brødrene sine, «Heiligenstadt-testamentet» – kan de gi en idé om hvilke kreative og eksistensielle krefter og motkrefter som var i spill. 1802: året da Beethoven ble Beethoven.
|