Ståle Kleiberg: Concertos
Ståle Kleiberg’s concertos unfold in the space between poetry, passion and playfulness. This is contemporary music with which listeners can easily engage, but which does not for one moment compromise artistic quality. “I try to form the musical expression so that it corresponds with my experience of life; or, to put it another way, to form it so that it is in accord with my conception of what it means to be a human being,” says Kleiberg about himself and his music.
When the pandemic hit the world with full force in 2020, preparations for this album had been under way for some time. A recording involving a symphony orchestra and three soloists can hardly be arranged on a Monday and executed on a Tuesday – to put it mildly. There are many pieces of the jigsaw puzzle that must somehow find their place. When Norway went into lockdown in March 2020, the pieces were ready, contracts and agreements signed, and the recording dates booked. We wondered how it would all pan out. We even wondered for a while if the recordings could take place at all. Fortunately, the flexibility and the readiness to find creative solutions to new problems shown by everyone involved meant that we were able to get the job done in spite of all the difficulties. In fact, we experienced a personal presence and greater attention to detail than ever before, rather like recording chamber music with the sonic palette of the full orchestra.
Recording sessions: Facebook Photo Album
The Violin Concerto No. 2 was inspired by the titles of three series of paintings by Kjell Pahr-Iversen: the first movement by the series entitled Ikon; the second by the title Don Quixote’s Army; the third by the title The Gates Unfold.The Cello Concerto Dopo is the oldest work on this album. It was composed in 1993, and was strongly influenced by the (then) ongoing war in the Balkans. The Italian word dopo means after. This title refers to the harrowing fact that, a mere 50 years after the Holocaust, atrocities were again being committed in Europe that brought the term “ethnic cleansing” into our daily vocabulary. The music is a testament to the grief and pain of this bleak re-treading of earlier pathways. The Concerto for Viola and Orchestra is the most recent work on this album. It was composed in 2019 for Eivind Ringstad and the Trondheim Symphony Orchestra. Edvard Munch’s variants on the Dance of Life theme provided the inspiration for this work, which unfolds somewhere in the space between poetry, passion and play.
Immersive Audio is a sonic sculpture that you can literally move around and relate to spatially; surrounded by music you can move about in the aural space and choose angles, vantage points and positions. Dolby Atmos and the Auro-3D on this Pure Audio Blu-ray delivers a new standard in immersion, fully enveloping the audience in a cocoon of life-like audio. Recorded in discrete 7.1.4 at DXD resolution.
Ståle Kleibergs solokonserter utspiller seg i spennet mellom poesi, lidenskap og dansende lekenhet. Dette er allment tilgjengelig samtidsmusikk, hvor det ikke et øyeblikk renonseres på kunstnerisk kvalitet. «Jeg forsøker å forme musikalske uttrykk som samsvarer med min livsfølelse – eller sagt på en annen måte: Å forme uttrykk som samsvarer med opplevelsen av hva det vil si å være menneske», sier Kleiberg selv om sitt virke som komponist.
Da pandemien traff verden med full styrke i 2020, hadde forberedelsene til dette albumet vært under arbeid i lengre tid. En innspilling med symfoniorkester og tre solister er ikke noe man bestemmer seg for den ene dagen og får gjort den neste, for å si det med en underdrivelse. I et prosjekt som dette er det mange brikker som skal falle på plass. Da Norge stengte ned i mars 2020, var alle brikkene lagt. Hvordan ville det nå gå med de inngåtte avtalene og planlagte innspillingsdagene? Kunne innspillingen i det hele tatt bli gjort? Takket være stor fleksibilitet og evne til å finne kreative løsninger fra alle involverte parter, har vi faktisk klart å realisere dette omfattende innspillingsprosjektet i en svært vanskelig tid. I denne spesielle situasjonen opplevde vi en tilstedeværelse og kammermusikalsk intensitet som er uvanlig i et symfonisk format.
Fiolinkonsert nr. 2 er inspirert av titlene på tre billedserier av Kjell Pahr-Iversen: Første sats knytter an til billedserien Ikon. Andre sats tar utgangspunkt i tittelen Don Quijotes armé, og tredje sats i tittelen Portene åpner seg. Cellokonserten Dopo er det eldste verket på dette albumet. Det ble komponert i 1993 under sterke inntrykk fra den pågående krigen på Balkan. Ordet «dopo» er italiensk og betyr «etter». Tittelen viser til det nedslående faktum at vi bare 50 år etter Holocaust igjen så begrepet etnisk rensing bli praktisert i Europa. Sorgen og smerten over dette ligger til grunn for det ekspressive uttrykket. Konsert for bratsj og orkester er det nyeste verket på albumet. Det ble komponert i 2019 til Trondheim Symfoniorkester og Eivind Ringstad. Edvard Munchs variasjoner over Livets dans-motivet har vært en inspirasjonskilde under komponeringen av dette verket, som utspiller seg i spennet mellom poesi, lidenskap og dansende lekenhet.
|