ja, vi elsker
Som en musikalsk historiebok åpner sangene for tilgang til den norske saga. Bjørnstjerne Bjørnsons lange ekskursjon gjennom norgeshistorien i de åtte versene i "Ja, vi elsker" er et helt konkret eksempel på den nasjonale sangen – i dette tilfelle selve nasjonalsangen – som et merke for minnet om nasjonens og landets historie. Mer subtilt finner det uttrykk i "Fedrelandssalmen", der skildringene av naturen og årets løp tjener som metaforer for både Guds ord og for hvordan samfunnet vinner frem til opplysning, frihet og lovgivning. I det hele tatt står naturen sterkt som simile i norske nasjonalsanger. Les Erik Fosnes Hansens essay: Tonen av gull og av frihet
Hybrid SACD + Pure Audio Blu-ray i en og samme pakke, for prisen av en vanlig Blu-ray
5.1 SURROUND + STEREO produsert i DXD (Digital eXtreme Definition 352kHz/24bit) av Lindberg Lyd AS. CD'en kan spilles på alle tradisjonelle anlegg og datamaskiner
Albumdetaljer og grafikk: www.2L.no/pages/album/104.html
Å spille inn "Ja, vi elsker" til folket under Grunnlovsjubileet er kanskje som å gi noe mottageren allerede har. For lite er vel så norsk allemannseie som nasjonalsangen og 17. mai-musikk. Det er folket selv som synger sangene for hverandre, og slik holdes den musikalske tradisjonen i hevd. Så hvorfor spille dem inn?
Dirigent Ingar Bergby har ledet Forsvarets stabsmusikkorps i denne innspilling. – For meg dukket det opp mange gode minner da vi satte i gang med dette. Dette er sanger vi sang på skolen, sanger som er en del av min og mange andres barndom. De er vår kulturarv, likevel er dette en av de aller første innspillingene som finnes av "Ja, vi elsker" med alle vers, sier han. For Stabsmusikken er sangene en årlig tradisjon når de går først i 17. mai-toget forbi Slottet i Oslo. Men nye arrangementer setter alle sangene i ny fargeprakt. Noen har gjennom komponerte arrangementer, der hvert vers har fått sitt eget arrangement for å bygge opp under tekstene, andre har fått nye harmonier til de gamle melodiene. – Det klinger tradisjonelt, men bredere og mer symfonisk enn vi kanskje er vant til fra korps. Men det er ingen effekter, melodiene og tekstene står i fokus. Til syvende og sist er det de som er det viktigste, sier Bergby.
– Dette er musikk som vanligvis forbindes med skolekorps og amatørkor. Men å spille inn dette med profesjonelle aktører løfter musikken opp til et høyere nivå. Det er viktig å vise at også denne musikken kan være virkelig kunst, sier Tone Bianca Sparre Dahl, dirigent for koret Schola Cantorum. Koret består av sangere fra Universitetet i Oslo og Norges musikkhøgskole, og er kjent for sitt allsidige repertoar og mangfoldige samarbeidsprosjekter, fra svartmetall til samtidsmusikk. – Vi jobber med mange ulike musikksjangre, men merker spesielt at disse sangene er en viktig del av vår kollektive historie. Tekstene og musikken handler om en glede nordmenn har følt over å endelig bli fri, en følelse som kanskje er litt fjern for oss i dag. Men det er en spennende følelse å komme i kontakt med og formidle, sier hun.
For å omkranse sangene har Stabsmusikken også innspilt flere velkjente instrumentalverker. Sverre Olsrud er initiativtager til innspillingen, og har som leder av programrådet stått for utvelgelsen. – Instrumentalverkene er musikk som har spilt en viktig historisk rolle. Noen er knyttet opp til Kongehuset, som Oscar Borgs "Kronprins Olavs Honnørmarsch" og "Kong Haakon den VIIdes Honnørmarsch". Andre er nasjonalromantiske stykker som er skrevet av komponister som har hatt sitt virke i korpset, og derfor har vært viktige for Stabsmusikken, sier han, og legger til: – Som forsvarsmusikk er vi forpliktet til å ta vare på den musikalske arven som ligger i korpsets historie. Jeg håper at vi med denne innspillingen er med på å ivareta denne kulturskatten på et ordentlig vis.
For nordmenn flest er nasjonale merke- og minnedager de mest synlige arenaene for Forsvarets stabsmusikkorps. Første gang militærmusikken opptrådte i gatene i forbindelse med 17. mai-feiringen var i 1836, med den konsekvens at daværende kommandant på Akershus festning ble avsatt en måned etterpå. Først i 1844, etter Karl Johans død, ble 17. mai-feiringen åpent tillatt, og man avholdt det første barnetoget i Christiania langs Karl Johans gate. Siden dette har Stabsmusikken alltid ledet an barnetoget med norsk musikk i marsjheftene. "Ja, vi elsker" blir dessuten spilt ved avmarsj fra Akershus Festning og ved passeringen av Universitetsplassen.
 ja, vi elsker (seremonielle versjoner)
Denne spesielle utgaven består av tre av Norges viktigste nasjonale sanger, til bruk ved arrangement og seremonier. Eksempler på dette kan være nasjonale minne- og merkedager, statsbesøk, idrettsarrangementer og andre internasjonale evenement der Norge som nasjon opptrer som aktør eller vertskap.
"Ja, vi elsker dette landet" og "Gud signe vårt dyre fedreland" er innspilt både instrumentalt og med kor, og det finnes både fullstendige og forkortede versjoner på platen. Dette gir brukeren mulighet til å tilpasse musikken til det enkelte arrangementet hvor de nasjonale sangene skal benyttes. Denne utgaven er et bruksorientert supplement til albumet "ja, vi elsker".
5.1 SURROUND + STEREO produsert i DXD (Digital eXtreme Definition 352kHz/24bit) av Lindberg Lyd AS |
